Thursday, August 31, 2006

Han går!

I dag fant Samuel André plutselig ut at han kan jo gå! Først gikk han fra stolen sin til vaske- maskinen (ca. den meteren han prøvde seg på i går), og da han skjønte at han jo klarte det, så gikk han noen ganger mellom Sølvi og Tor, som var på besøk. De skrytte veldig av ham, så Lars Joshua som er to år måtte gå noen ekstra runder rundt på gulvet for å vise at han også kan gå!

Wednesday, August 30, 2006

Mamma er så stolt..

..av den tøffe gutten sin!! I dag hadde han tenkt seg å gå en meter! Det var like før vi skulle spise, og han hadde (som vanlig) vært borte og åpnet skapdøren under vasken. Mamma gikk (som vanlig) bort og sa nei og lukket døren, og så ble han bare stående midt på gulvet. Det er ikke så uvanlig for tiden, han står faktisk ganske mye uten støtte. Så gikk Mamma bort til stolen hans (som sto ca. én meter unna), viste ham koppen og ba ham komme og spise. Han kikket litt på Mamma, litt på koppen og litt på stolen, og så begynte han bare å gå! Det hører vel strengt tatt med til historien at han bare kom noen få skritt før han mistet balansen, men det behøver man vel ikke snakke så høyt om, vel?

Denne uken er Far i på jobb i sommerhus. Det er beboerne på Shalom, behandlingshjemmet for narkomane som er på tur, så Mamma og Samuel holder skansen her hjemme alene. Det klarer vi ganske fint, syns vi, selv om Mamma syns at Samuel kunne ventet litt lenger med å kutte ut formiddagsluren sin! Oj! Mamma har jo glemt å fortelle om en GOD nyhet! Forrige mandag begynte Samuel plutselig å sove til kl 7-8 i stedet for kl 5-6! Og det har han gjort siden. Så nå er han oppe på ca 12 timer søvn om natten. I seks dager sov han likevel de vanlige 1 1/2 time om formiddagen og 2-3 timer om ettermiddagen, men så plutselig på søndag fant han ut at nå fikk det være slutt med det baby-tullet, han er jo stor gutt! Så han blånekta å sove mens vi var på gudstjeneste. Så tenkte vi jo at han ville sove hele ettermiddagen, men neida; Litt over 1 1/2 time senere var han på igjen. Vi var i bursdag til Fars onkel Nille, og Samuel var utrolig nok i perlehumør og oppførte seg eksemplarisk, selv om man godt kunne merke at han var trøtt. Han likte seg spesielt godt når han fikk komme ut i regnet og leke i det nye regntøyet sitt!

Mamma prøvde å legge ham på formiddagen mandag også, man han var like hysterisk, så det var bare til å gi opp. Om ettermiddagen sov han godt i en time og meget urolig i 1 1/2 time. De to dagene etter har hun ikke engang forsøkt å legge ham om formiddagen. Han har ikke sovet spesielt mye på ettermiddagene, heller, bare et par timer. Mamma merker godt at hun har litt mindre tid for seg selv, og i dag måtte hun bare komme ut av huset og møte noen andre. Så vi gikk på besøk til Andrea og tante Else, og der var Anton og tante Sara også, så det var noen å leke med for både liten og stor!

Tuesday, August 29, 2006

Ball!


Hjelp! Samuel har byttet ut hodet sitt med en ball!

Eller så var det bare den nye ballen som var foran ansiktet.. Den er bare spennende, altså!
Mamma skal tale i kveld, så hun har ikke tid til å skrive mer enn dette.. Kommer sterkere tilbake en annen gang!

Thursday, August 24, 2006

Lykken er en kamerat og en kjøkkenskuffe!

Tenk, så gøy å få lov til å tømme en hel skuff! Og så sammen med en som syns det er like gøy! Mamma og tante Sara syns det var deilig å få fred til å lage middag..

Tuesday, August 22, 2006

Gråt og tenners gnissel..

Tenners gnissel blir det når man er 10 mnd gammel og nettop har fått fire fine tenner som man må teste lyden på..
Gråt blir det for eksempel når man forsøker å slåss med trimsykkelen, både mens Mamma sykler, og når den står helt for seg selv. Far mener at det helt klart var Samuel som vandt, for han er jo den eneste i levende live etterpå..

Wednesday, August 16, 2006

To racer-krabbere

I dag møtte Samuel André Anton for første gang etter at Anton begynte å krabbe. Det var morsomt! I hvert fall for de voksne som så på at de byttet på å følge etter hverandre, stoppet opp og så seg omkring, kikket litt på hverandre og smakte litt på leketøyet den andre hadde osv..
Det var ikke så lett å få tatt et godt bilde av de to!


I hvert fall ikke samtidig!

Monday, August 14, 2006

Siste Sommerbesøk?

Nå har tante Anne Liv, Bjørn Erik og Hilde Marie vært på besøk i en uke. Vi store har blåst såpebobler..
spilt Settlers..
spilt slåball og badminton..
og masse annet hyggelig. For eksempel var vi på handletur, og tante Anne Liv fant bursdags- og julegave til Samuel André: Gåvogn!! Det er gøy! Men det krever også en del konsentrasjon.
Men kule gutter klarer alt! (Nesten..)

Saturday, August 05, 2006

På stranda!

Nå har Samuel André vært på stranda for første gang! Han syns det var veldig spennende med all sanden, og så var det kjempegøy å være med Mamma og "bade". Det var nok bare bena som ble våte, men det var altså superspennende når Mamma bar Samuel ut i bølgene, så han hvinte av fryd mange ganger. Mamma syns det var kjempedeilig å endelig komme seg på stranda. Det var faktisk første gang i sommer, selv om vi har vært en helg + en uke rett i nærheten av stranda. Helgen var en menighetsweekend, og da ble det liksom ikke tid, og så tenkte jo Mamma at hun nok skulle få god tid til å gå på stranda i løpet av familieleiren. Det fikk hun jo for så vidt, men da hadde hun jo så vondt i ryggen at hun ikke kom seg andre steder enn til legen..

Friday, August 04, 2006

Mormor på besøk!

Denne uka er Mormor her for å passe Samuel André mens Far passer arbeidet og Mamma passer ryggen sin. Hun blir bedre og bedre, og så er det jo en stor fristelse å gjøre mer enn det som er lurt...
Men både Far og Mormor er flinke til å skjenne på henne hvis hun gjør litt mye eller noe de tror ikke er så godt. Men av og til sniker hun seg til å gjøre noen ting likevel, som for eksempel å sitte og skrive på PCen (Hi, hi! ;-)

Samuel blir bare flinkere og flinkere til å komme seg rundt overalt. Han er for eksempel veldig glad i å klatre opp trappa fra bakgården, selv om den er fryktelig vond å holde og krabbe på. Han holdt også på å åpne oppvaskemaskinen i går, men slapp fort taket da Mamma ropte opp i forskrekkelse. Hvis han hadde klart det, hadde han nemlig falt med bakhodet først i parketten. Så nå lukker vi den helt igjen hele tiden.