Fastelavenssøndag

I dag er det fastelaven, og siden vi hadde familiegudstjeneste ble det behørig markert i kirken. Samuel André ikledte seg sin hemmelige identitet som super(sjarmerende)-katt, og Mamma var en sommerfugl for å vise at Gud er kreativ og har skapt mye fint.

Under gudstjenesten kunne de barna som ville komme og bli malet i ansiktet, som sommerfugl, blomst, soldat eller tiger, og Mamma malte alle sommerfuglene. Mamma var litt spent på hvordan Samuel ville reagere, men han syns visst at både Mamma og alle de andre som hadde maling var kjempemorsomme, og han lo også hver gang han så seg selv i speilet..

I ettermiddag feiret vi bursdagen til tante Camilla hos Farmor og Farfar. Der var det ennå en katt (Anton)..

..en blomsterpike (Camille)..

..en søt leopard (Alberte)..

..og ei veldig søt jente (Andrea)!

Selv om alle disse festdeltakerne var veldig søte og sjarmerende, så var de flinke til å vise at de begynner å bli selvstendige individer som har en egen vilje, samtidig som at de gjerne vil prøve alt det som andre ser ut til å ha det gøy med. Det resulterte i en til tider ganske underholdende ettermiddag - i alle fall for de voksne... Barna hadde det heldigvis også gøy av og til, men da selskapet var over, var visst både store og små klare for en pause!

Mer enn 1000 ord..

Samuel André og Mamma var hos Farmor og Farfar i dag. Der var også Camille og Andrea. Samuel syns det var kjempegøu å ha noen å leke med, men han har visst litt å lære om hvordan man skaffer seg venner...

Samuel leker fint med en bil...

Så finner han plutselig ut at Andrea holder på å like med noe som sikkert er mye mer interessant..

De neste to bildene taler vel for seg selv..

Og så det triumferende ansiktet! Han er jo en BØLLE! ...eller en helt normal ettåring...

Jammen godt for Andrea at Farmor er så flink til å trøste!

Nå er det HELT slutt på freden!

Nå har Samuel André virkelig begynt å forstå at hvis man vil opp og frem her i livet, er det bare å klatre.. Og han får det til også! Han er heldigvis ikke helt så flink som Andrea, som hopper opp i sofaen og ut av sengen og det som verre er, men han ligger ikke særlig langt etter. Heldigvis er han blitt litt bedre til å lye, så det går faktisk an at han står som på bildet og ikke ramponerer alle CDene når Mamma og Far passer på.

Vi har hatt en konkurranse om hvem som ser morsomst ut med rødt pannebånd.



Samuel ser som vanlig bare søt ut..



Så det er Mamma og Far som kjemper om tittelen. Vi vet ikke helt hvorfor, men Samuel syns tydeligvis ikke at det skulle tas bilde av Far... Så det ble visst uavgjort, i bokstaveligste forstand.

Mamma må forresten få lov til å fortelle om sin flinke gutt.. I en tidligere blogg ble det skrevet at Samuel ikke syns det er noe gøy med nesedråper. Men det ville Samuel ikke ha hengende over seg, så han begynte å kose seg med det i stedet. (Eller var det bare Far som er så flink til å gjøre ting gøye i stedet for dumme?) I hvert fall så ble det lettere og lettere å gi ham nesedråper i løpet av den uka han tok dem. Så hadde han en uke uten, og i dag fant Mamma dem fram igjen for å begynne en ny uke med. Med det samme Samuel så dem, begynte han å ake seg oppover på stellebordet for å legge seg klar med hodet ut over kanten, og der lå han og ventet til Mamma var klar med dråpetelleren. Han syns fremdeles at det er litt ekkelt akkurat når dråpene kommer inn i nesen, men han kjemper ikke imot, og det er bare kjempemorsomt når Mamma tar odet hans fram og tilbake etterpå for å fordele dråpene..

Katt i barnevogna

Den første natta Samuel André sin barnevogn sto i skuret vårt kom det en katt og sov i den.. Etter det har Mamma og far passet veldig godt på å ha myggnettingen på hver gang vi har sat den fra oss og hver gang Samuel skal sove, for vi syns ikke at katter og små babyer som kan bli allergiske og kvelte går så godt sammen. Men her en dag gikk det visst helt og aldeles galt, for Mamma fant plutselig en kjempestor katt i vogna!

Men det gjør jo ikke så mye når katten er så søt og heter Samuel!

Det var nemlig karneval i lekestuen, så Samuel måtte jo kle seg ut litt!
Han var helt klart den søteste katten Mamma og Far noen gang har sett, og han sjarmerte i hvert fall alle de andre voksne i lekestuen også. En fordel med å være katt (les: ikke ha tøfler og bukse på) er at man blir ekstra smidig, og det er kjempelett å både klatre opp på sklia, sette seg til rette og å skli ned.

I danmark pleier man å «slå katten af tønden» når det er fastelaven, og Samuel var kjempeflink når han bare fikk sett litt på de andre først. Men det var litt kjedelig å stå i kø, så han gjorde det ikke så mange ganger. Det var mer spennende å løpe rundt og rope høyt og å klatre i trappen...

På tur med Farmor

Farmor er sykmeldt for tiden, for det har vært litt for mye for henne å være klasse-forstander for en førsteklasse i høst. Vi syns det er litt trist for henne og veldig fint for oss! For det betyr jo at hun har anledning til for eksempel å komme og gå på tur med Samuel André midt på fomiddagen :-) Det gjorde hun på tirsdag. De var først på lekeplassen og undersøkte alt som var der, inkludert trapper og annet man kan klatre på. (Det var visst mest Samuel som undersøkte og Farmor som passet på at han ikke falt ned.) Og så gikk de på butikken og handlet for Mamma og sjarmerte alle i senk. (Samuel sjarmerte og Farmor passet på at han ikke falt ut av handlevognen.)

Samuel har plutselig begynt å interessere seg litt mer for bøker, og har til og med tid til å sitte litt (noen ganger til boken er helt ferdig!) på fanget. Det syns Mamma og far er veldig koselig!

Albertes 1-årsdag

På søndag feiret vi Albertes 1-årsdag, så nå er det ikke flere babyer i familien. (I hvert fall ikke før om en 4-5 mnd..) Alberte, tante Camilla og onkel Hans har nettop flyttet inn i kjelleren hos Farmor og Farfar, for de bodde i 5. etage, og det var de blitt skikkelig lei av. Selv om Alberte ikke er så stor, ble det litt for mye med henne og handlevarer og skittentøy/rent tøy osv. som skulle fraktes opp og ned alle trappene. De ser seg om etter et hus, men de har ikke lyst å forhaste seg, så da var det greit å kunne mellomlande litt på Svendborgvej. Farmor og Farfar har i hvert fall ikke noe mot det. Farfar snakker om å gjøre det obligatorisk for alle barna med familier å bo i kjelleren et halvt år hver, så de kan få være litt ekstra tett på barnebarna sine. Mange vil nok mene at de er mer enn heldige som bor i samme by som alle barnebarna..

Samuel André var tøffere enn toget i bursdagen, med mørkerød skjorte og slips! Han koste seg også verre med oppmerksomheten og med alle søskenbarna.

Mamma og Samuel kommer til Norge den 20. februar, og vi blir til 5. mars. (Jada, vi tar med babyen i magen også, det er jo ikke så lett for far å passe den helt alene!) Det var faktisk helt tilfeldig at vi valgte å komme til vinterferien, men det passer jo veldig bra sånn, og vi håper vi får treffe mange venner!

Endelig

For første gang siden Samuel André begynte å krabbe har Mamma klart å ta et bilde av ham hvor han ikke kommer farende i full fart for å se på kameraet. Det har vært en lang og hard kamp, og den er nok ikke forbi ennå..

Mamma nådde å ta tre bilder (etter å ha brukt lang tid på å finne fram kamera, tenne det og gjøre det klart mest mulig lydløst så Samuel ikke skulle opdage det), før Samuel plutselig kikket opp, ropte "HEI!" og kom løpende bort.. Og den eneste grunnen til at det gikk denne gang var at han nettop har fått noe nytt leketøy som han var veldig interessert i akkurat da. Puttekasse er nemlig bare spennende!!

I går var Samuel hos ørelege for å få sjekket ørene etter at trommehinnen sprakk da han hadde ørebetennelse. Han har ikke betennelse nå, men han har en del væske bak trommehinnene, og har fått nesedråper som skal tas morgen og kveld. Det er ikke noe gøy, men Mamma og Far håper at det hjelper!