Samuel André og Sofie Louise syns det er kjempestas når onkel Henrik kommer på besøk. Han er nemlig superflink til å leke med dem, og så er han like "skør" (sprø, ca) som Far. Hvis du ikke helt klarer å plassere onkel Henrik inn i familien, så er ikke det så merkelig. Han har vært en god venn av Far i mange år, og nå har han nettop mistet foreldrene sine, og siden han er enebarn, har han ikke særlig mye familie igjen. Det liker vi ikke, så derfor har vi adoptert ham!
Man kan aldri få for mye av en god ting!
På disse bildene poserer hun bare, men dere skulle ha sett glimtet i øyet da hun nettop hadde tatt begge suttene i munnen for første gang!
Sofie Louise er veldig omsorgsfull, og hun utøser all sin omsorg over dukkene sine. De tar imot med stor tolmodighet, og alle hjerter gleder seg! 
Hun trøster dem når de gråter, gir dem mat og, ikke minst, legger dem til å sove! I dag ville hun gjerne sove sammen med et par av dem.. Da Samuel André var syk sist, spurte vi Sofie om hun ville trøste ham. Det ville hun gjerne, så hun kravlet opp i sofaen ved siden av ham, tok tak i ansiktet og bakhodet hans, og begynte å dra... (Hun løfter nemlig alltid dukkene opp når hun skal trøste dem.) Heldigvis var Samuel alt for syk til å bli sur på henne!
Mamma og Far syns ikke at Sofie er helt klar til å passe på babyen. Tror kanskje ikke hun blir det til den kommer ut i april, heller! Men vi snakker mye om at hun skal få sitte i sofaen og holde babyen med Mamma eller Far i nærheten... 
