Alle dager er ikke like, og det er visst godt noen ganger.. Det er i hvert fall veldig godt for Sofie Louise at hun ikke har det sånn hver dag:
Uhell nr 1 var da hun falt baklengs i "bussen" i Samuel Andrés vuggestue. Mamma hørte bare et skrik, og da hun kom løpende, så hun at Sofie lå med hodet på en stol og med beina over ryggen på den foran. Resultatet var en ordentelig kul og blått merke i bakhodet. (En av ulempene med å ha lyst, tynt hår er at det ikke skjuler sånt.) Da vi kom hjem fra vuggestuen, falt hun ned fra krakken på badet, landet på pannen og fikk dette deilige blåmerket.
Mens vi var ute, falt hun og slo nesa si, så hun fikk litt neseblod...
Og da vi kom inn, falt hun igjen, og slo munnen. Det var ikke tale om at Mamma fikk lov til å se inn i munnen, så Mamma visste ikke at hun hadde slått hull før hun tok sutten ut og den var dekket av blod. Da hun litt etter fikk rosiner, randt det masse rødt spytt ut av munnen hennes. I tillegg til alt dette falt hun ekstra mange ganger mens hun gikk utenfor (motet vokser visst fortere enn evnen til å gå..), men ingen andre fall gav synlige spor. Heldigvis.
No comments:
Post a Comment