Så er vi her igjen!

Nå har vi fått PCen tilbake, så nå er livet normalt igjen.. Utrolig hvor avhengig man kan bli av sånne maskiner.. I dag er det bare én uke til vi drar til Norge. Mamma og Far skal undervise på DTS på Skjærgårdsheimen en uke, og så drar vi alle sammen til Sandnes den 13. eller 14. oktober. Far drar hjem igjen den 18., men Mamma og Samuel André blir der litt lenger, og så drar de på besøk til Hanne, Kristoffer og Jonas etterpå.

Samuel blir bare flinkere til å gå hver dag. Nå klarer han også å reise seg opp midt på gulvet også, så han kan virkelig GÅ hvor han vil, selv om han faller noen ganger på veien. Han er også blitt veldig flink til å vise hvor stor han er - dvs. det har han vært lenge, men nå gjør han det nesten hver gang noen spør ham. Han har muligens også sagt sitt første ord.. Det kommer an på hvordan man definerer det. Men her en dag som han satt og spiste satt Far og sa "Nam, nam!", og så plutselig sa Samuel et klart og tydelig "NAM!"

I trommelen

Nå har Samuel André fått et nytt favoritt-sted! Han har lenge vært veldig interessert i vaskemaskinen, og liker kjempegodt å ta ting inn og ut av den. Men tørketrommelen er så langt oppe at den liksom er i en annen verden, og så bruker vi den ikke så ofte, så den får ikke så mye oppmerksomhet. Men her en dag skulle Mamma bruke den mens Samuel var med på badet, og så tenkte hun at han sikkert hadde lyst å se nærmere på den. Det hadde han! Han krøp nesten inn selv, og han hadde i hvert fall ikke lyst å komme ut igjen. Det var stor stas og veldig spennende. Det eneste han syns var dumt var at Mamma drev og stappet fuktig tøy inn til ham hele tiden!

I dag skal vi sende PCen inn til reparasjon. Viften virker ikke, så den kan ikke vise DVDer, så Mamma og Far får ikke sett film, og når Far vil spille, så dør den hele tiden.. Det betyr at det i hvert fall ikke kommer nye blogger med bilder de neste par ukene.

Søt jente

Denne søte jenta skal Mamma og Samuel få lov til å kose oss med hver onsdag fra 12-14. Da skal nemlig onkel Jimmi på jobb før tante Else kommer hjem fra skolen, og Camille er jo i barnehagen, så da får Andrea lov til å komme her og leke med oss. Andrea og tante Else var her i dag for å snakke om hvordan vi skal gjøre det, og Andrea og Samuel André koste seg veldig sammen. De gikk (ikke uventet) til angrep på kjøkkenskuffen, og denne gang ver dte ny rekord; Det var bare én ting igjen i skuffen da Andrea gikk! Andrea ble bittelitt sjalu da tante Else ville kose med Samuel..

Mamma og Samuel ble med dem for å hente Camille i barnehagen. Mamma tenkte nemlig at Samuel ikke ville få sove om ettermiddagen siden hun fullstendig hadde glemt å vekke ham om formiddagen og han sov helt til halv tolv. (Da kom heldigvis Far på å spørre om ikke Samuel skulle opp snart..?) Når Samuel ikke får sove er det nemlig best å gå tur med ham, for da ligger han og koser seg og slapper helt av, så det er nesten som å sove. Hvis vognen står stille og han blir utålmodig, ligger han nemlig og sparker og spreller og roper så verken han eller Mamma får slappet særlig mye av. Da vi kom fram til barnehagen satt Camille i sandkassen og laget "boller". Tante Else spurte om Andrea kunne få en bolle, men Camille svarte: "Nei, det kan hun ikke, det er ikke nok fett i dem! Bare så du vet det: Det er bare sandboller, man kan ikke spise dem på ordentelig!"

Fotokunst

Noen som så med én gang hva Mamma og Samuel driver med her? Det er fotokunst! Det er også en kunst å få tatt gode fotos av Samuel André for tiden, med mindre man vil ha et bilde av at han sitter fastspent i stolen sin, eller et hvor han kommer krabbende mot deg. Han syns nemlig at kameraet er noe av det mest spennende som fins, så hver gang han har mulighet til det, kommer han farende for å nærstudere det, og helst også smake litt. Så det å få tatt et bilde av at han sitter og leker med seg selv hører fortiden til. Hvis han bare hører den minste kamera-lyd, så er oppmerksomheten rettet mot det med det samme. Mamma har veldig lyst til å få tatt et bilde eller to av gutten som står selv, men når han gjør det, kommer han seg jo ikke fram til kameraet, så da setter han seg ned og begynner å krabbe. Det hadde jo også vært gøy å ha bilde av at han går, men han går som regel ikke mer enn 3-4 skritt, så man skal være to for å få det til; Én som lokker ham til å gå, og én som står langt unna og zoomer lydløst inn på objektet i rette øyeblikk... :-)

Det er jo selvfølgelig releksjonen av oss i knotten på skrivebordskuffen!

Mobil!

Samuel André har nådd den modne alder av 10 måneder og 12 dager, så nå syns Mamma 0g Far at det var på tide at han fikk seg sin egen mobiltelefon.. Han syns den er kjempespennende, og så lager den så mosomme lyder når han trykker på den! Og så har den et fasinerende, blinkende lys! Kan du vise hvor det er, Samuel?

Ja! Så flink!

Og så skal vi jo skrive en SMS når vi først er i gang!

Hmm.. I følge testpanelet smaker Mamma og Fars orginale Nokiaer bitte litt bedre enn leketøysutgaven.. Men de er jo blitt så vanskelige å få tak i etter at Mammas ble sugd i stykker, så man får ta til takke med det nest beste.. Utrolig så pirkete disse foreldrene kan være noen ganger, altså! Det er jo bare én knapp som ikke virker!!

Eh..

Noen sier denne gutten har et utryksfullt ansikt. Hvor får de den dén idéen fra, mon tro?