På besøk til Jonas

Et av høydepunktene på Norgesturen denne gang var å dra på besøk til Hanne, Kristoffer og Jonas. Det var bare litt trist at Far ikke kunne være med. Men Samuel André syns vist at det var deilig å kunne kose litt med Kristoffer i stedet.. Jonas var i utgangspunktet ikke overbegeistret for å få besøk.. Han syns at det var ganske skummelt med en sånn stor gutt som Samuel som løp omkring og bråkte og til og med tok på ham noen ganger! Han har nemlig vært syk noen måneder, og har dermed nesten ikke lekt med andre barn.

Men etter hvert som dagene gikk ble han mer og mer trygg på Samuel, og ville gjøre alt det som han gjorde. Han spiste dobbelt så mye når Samuel spiste samtidig, og ble utrolig sint fordi han ikke klarte å gå (men ble mye bedre til å reise seg opp, holde balansen og sette seg). Da vi var på gudstjeneste satt han stille og rolig på fanget så lenge Samuel gjorde det, men i det øyeblikket Samuel gikk for å leke på gulvet med de andre barna, begynte han å vri på seg og ville ned. Det fikk han, og så krabbet han som en pil bort til de andre. Hanne og Kristoffer satt bare måpende tilbake!

Samuel har tidligere syntes at det var fryktelig skummelt når andre barn gråt. Da måtte alltid han også gråte litt (eller mye), sånn for sikkerhets skyld.. Det ble han visst fullstendig kurert for i løpet av disse dagene. Etter hvert kikket han knapt på Jonas når han satte i et hyl. Vi tror ikke at han opfattet særlig ofte at det som regel var han som var grunnen til at Jonas hylte..

1 år!

Verdens beste gutt er blitt ett år! Tenk som tiden flyr.. Den gutten blir bare til mer velsignelse for hver dag som går, og Mamma og Far gleder oss til fortsettelsen! Her er bilde av Samuel André og Henrik som studerer bilkaka. Det var visst spennende å få spise selv! Teknisk sett er han ikke blitt et år på dette bildet, for vi feiret ham dagen før dagen. Eller, det vil si vi feiret ham faktisk i fire dager før dagen, pluss på dagen! Kjært barn har mange fester!

I Norge igjen

Nå har vi vært i Norge i nesten to uker. Den første uken var vi på Skjærgårdsheimen, der Mamma og Far underviste om bønn på DTS'en. Det var en utrolig god opplevelse, og veldig spennende for Mamma og Far å gjøre sammen. Samuel André syns det var gøy å få så masse oppmerksomhet, og fikk seg mange nye venner. De første dagene lekte han med noen i staben mens foreldrene var optatt, og så kom tante Anne Liv, Hilde Marie og Bjørn Elvis ..ups! Erik for å leke med ham. Det var til stor gjensidig glede, og spesielt Mamma syns det var deilig å vite at Samuel hele tiden var i trygge hender.

På fredag kom vi til Sandnes, til Mormor, og vi har kost oss masse med familie og venner. I dag reiser Far tilbake til Danmark, for han skal jobbe. Samuel og Mamma blir her i området til torsdag, og så reiser vi til Hanne på (øst)landet. Vi kommer hjem igjen den 31. oktober.

I Mammas fotspor (eller fingeravtrykk)

I går kveld var Samuel André litt trøtt og lei og veldig klar for oppmerksomhet. Mamma hadde nettop funnet frem malersakene (nytt bilde på Jofrids prosjekter), så hun tenkte at kanskje Samuel skulle få prøve det. Hun hadde sine tvil om hvordan det ville komme til å gå, for når han har prøvd å tegne, så tar det ca 1/2 min før fargeblyantene flyr veggimellom, og det virker ikke som om han har forstått poenget i det hele tatt. Men maling er visst noe annet. (Det forstår Mamma godt, hun syns også at det er mye lettere å male enn å tegne...) Han tok penselen rett på lerretet med det samme, og protesterte bare litt når han ikke fikk lov til å vifte rundt andre steder med den.

Det meste av malingen.. eller i hvert fall halvparten... havnet på lerretet. Tror nok det ville være en god idé med et større lerret..


Og slik ble resultatet!

Ordentelig stue!

Nå har vi fått oss både gardiner og nye sofaer, så nå begynner det å ligne en ordentelig stue! Det syns Mamma er kjempekjekt! Vi så en brukt sofa på internett til 3500 kr som vi syns så nokså fin ut, men vi var litt usikre. Det sto nemlig noe om ruter og striper, selv om den så ensfarget ut på bildet, så Mamma tenkte at det kanskje var teksturen i stoffet som var sånn. Mannen som skulle selge den prøvde å forklare, men Mamma forsto ikke forklaringen helt. Da Mamma og Far prøvde å be over det, fikk vi liksom ikke noe ordentelig svar, men vi bestemte oss for å dra og se på dem likevel. Så vi fikk lånt oss bil og tilhenger og dro av sted. Sofaen viste seg å være veldig rutete og stripete, faktisk så mye at Mamma syns det var ubehagelig å se på, så det kunne vi jo ikke ha i stua vår. Vi syns det var litt dumt, men nå som vi ikke hadde tilhengeren full av sofa, så kunne vi jo besøke Oldemor. Hun var veldig imponert av oldebarnet sitt som kunne gå over alt og reise seg midt på gulvet. Mamma og Far var veldig imponert over oldemoren som løp omkring og reddet unna vaser og bilder.. På veg hjem kjørte vi innom en brukthandel. Vi har vært der noen ganger før, og Far syns de har noen fine ting av og til... Mamma var veldig enig i at det ville være tåpelig ikke å kikke innom når vi først var i nærheten, men hun hadde ikke særlig store forhåpninger. Men tenk: Der inne sto sofaene våre og ventet på oss! Først tenkte Mamma at hun i hvert fall ikke ville ha dem, selv om de var gode å sitte i, for de så ikke så pene ut. Men så fant hun ut at putene var satt feil på, og mens hun var i gang med å bytte rundt på dem, så kom innehaveren bort og spurte hva vi ville gi. Det hadde vi jo ikke fått snakket om enda, men både Mamma og Far tenkte at vi kanskje kunne foreslå 300, men at vi nok måtte opp i kanskje 500, minst. Samuel André tenkte at han var veldig trøtt. Men før vi rakk å si noe som helst, foreslo mannen (som skulle legge ned butikken, og var full og i gi-bort-humør) at vi kunne betale 100 kr pr. sofa! (Da tante Sara og og onkel Niels var her senere på dagen, trodde de at vi kanskje hadde betalt 2000..) Nå forstår vi bedre hvorfor Gud ikke bare svarte ja eller nei da vi spurte om den andre sofaen. Hvis han hadde sagt ja, hadde vi blitt veldig forvirret når vi så den (og kanskje kjøpt den? Den var jo av veldig god kvalitet..). Hvis han hadde sagt nei, så hadde vi jo ikke reist i det hele tatt, og så hadde vi jo ikke funnet sofaen vår!

Samuel syns det ble fryktelig mye rot på stua da vi flyttet rundt på alle tingene, så han fant sporenstreks kosten fram for å gjøre noe ved saken!

Heldigvis hadde han en god sofa å hvile seg på etterpå!