From all (4) of us..

..to all of you!

Her er årets julehilsen fra oss! Vi drar til Norge på tirsdag, så i år er det Mamma sin tur til å synes det blir ordentelig jul! Julaften skal feires med Mormor, tante Anne Liv, Hilde Marie og Bjørn Erik, og så kommer vi jo selvfølgelig også til å treffe resten av familien i området andre dager i julen.

Vi kommer hjem igjen den 30. desember. Nyttårsaften skal vi feire på Fars arbeide (Shalom - rehabiliteringssenter for narkomane), sammen med den ene brukeren som kommer til å være der.

Hilsen Jofrid Lovise, Peter, Samuel André og Forundringspakken!

(Sistnevnte var tilstede da bildet ble tatt, men viser ikke så godt ennå..)

Første klipp og mini-jul

Mamma begynte å syns at Samuel André hadde alt for langt og masse babyhår nå, så i dag var det den store klippedagen. (Kanskje noen er enig i at det begynte å bli på tide?)

Hun plasserte Samuel og Pappa på hver sin stol på badet. Først klippet hun Far litt så Samuel kunne se hva det gikk ut på , og så kom maskinen over på hans hode. Først var han veldig nysgjerrig og prøvde å snu seg for å se, men så satt han faktisk mer eller mindre stille til Mamma var nesten ferdig. Da tok Far badekaret fram, og hårklipping ble plutselig meget uinteressant.. Men vi fikk da gjort oss ferdige på et vis, og Samuel fikk bade, så alle var enige om at det hadde vært en fin klipping.Her er resultatet! Mamma og Far syns han ble kjempefin og at han ser mye eldre ut. Han har jo til og med fått bart!! ...Eller så er det bare ristoppen som har spredd seg litt.. I ettermiddag hadde vi nemlig en liten mini-jul. Videokameraet som Mamma og Far gir hverandre i år er lettest å frakte til Norge i utpakket tilstand. (Og så er det praktisk at det er oppladet og klart til bruk til julaften.) Dessuten fant vi også ut at det er litt unødvendig å drasse på Samuels gave fram og tilbake. Vi hadde en veldig hyggelig ettermiddag sammen, med te og småkaker først (derav barten på forrige bilde..), så hjalp Samuel Mamma og far å pakke opp deres gaver, og så fikk han sin egen. Den må sies å være en fulltreffer!

Samuel lekte masse med Jonas sitt kassaapparat da vi var der i oktober, så det var da Mamma fikk idéen. Det var utrolig gøy å se hvor mye Samuel har utviklet seg i løpet av de ukene som har gått! Finmotorikken er veldig utbedret, og han hadde mye større forståelse for sammenhengen for eksempel mellom mynten i hullet og knappen under. Han satt og lekte med det først sammen mad Far og så alene i minst en halv time i trekk. (Det kan jo også nevnes at Mamma koste seg med videokameraet og bruksanvisningen i et på timer i trekk..)

Mat på gulvet!

Når Mamma har vodnt i ryggen må vi finne på noen lure løsninger av og til. En av dem var at Mamma skulle ligge og gi Samuel mat, så Far skulle slippe å gjøre alt med ham hele dagen. Mamma tok en kjøkkenstol og la den ned og festet Samuels ekstrastol på den. Samuel André syntes det var en ganske festlig opplevelse. Det var ganske spenende å ha en sånn liten stol som han kunne sette seg i og reise seg fra selv!

Mamma er for øvrig bedre i ryggen, og kan nesten fungere normalt nå. Hun svømte i går, og det gjorde virkelig en stor forskjell i flere timer etterpå.

Hoppende baby!

I dag har Mamma og Far vært på ultralyd og sett på babyen! Den hoppet og spratt og lever i beste velgående, ja vi tror faktisk at den er like aktiv som Samuel André! (Det kan bli travelt for Mamma og Far, men det er jo fint at den lille kan holde føgle med storebror..) Mamma hadde vært litt bekymret for om alt var som det skulle være, så det var skikkelig deilig å se at det var det!

Samuel var hjemme sammen med Farfar mens Mamma og Far var vekke. De hygget seg visst veldig sammen, og Farfar syns vi kom alt for tidlig hjem igjen, for han hadde jo ikke nådd verken å gi Samuel mat eller å skifte bleie.. Så det fikk han gjore før han dro hjem..

Julepynt

Nå har vi endelig fått trådløs forbindelse, så skrivebordet er blitt flyttet og CD-skapet er kommet på plass og reolen kan bli brukt til pynt i stedet for oppbevaring. Og Mamma hadde akkurat kommet i passe (jule)pyntehumør. (I Danmark pynter man nemlig ikke til advent, men julepynten kommer fram omkring 1. desember.) Men så fikk Mamma vondt i ryggen igjen, så de siste par dagene har hun stort sett tibragt liggende, og da får man ikke gjort så mye.. Men hun nådde da å få ordnet det meste av kalenderen og satt en adventsstjerne på plass i vinduet, og så snart hun blir litt bedre, så kommer det nok til å skje litt mer!

Her er kalenderen.. Vi har gjort det sånn at Samuel får gave annenhver dag, og så deler Mamma og Far på de andre dagene.

Og her er en gutt som har fått sin aller første kalendergave. Den slo virkelig an!!

Og her er adventsstjernen, hvis noen var i tvil..

Sjokolademousse og kameraflørt

Mamma og Samuel André passet fetter Anton i går mens tante Sara var hos kiropraktoren. Etterpå kom både tante Sara og onkel Niels hit, og så spiste vi middag sammen. Til dessert hadde vi sjololademousse, som spesielt Anton satte stor pris på. Han ble så deilig sjokoladebrun at Mamma måtte løpe og hente kameraet. Da hun tok bilder av Anton var det en annen liten gutt som sa klart i fra om at han også ville bli tatt bilde av!

Og som man kan se ble han veldig glad da Mamma gjorde det! Både Mamma og tante Sara la godt merke til at Samuel var veldig bevisst på at Mamma tok bilde, så Mamma tenkte at hun fikk prøve en gang til. Så gutten fant fram sitt beste poseringssmil:



Hmm.. Akkurat som om øynene ikke helt hang med på det munnen prøvde på..?
Mamma lo så mye da hun så resultatet at Samuel også måtte le. Det kom det i hvert fall et godt bilde ut av!


Siden dette bildet var litt uklart, setter vi også inn et fra i dag, som en slags bonus. Her tuller Samuel med Pappa.

Gutt for sin hatt!

Her er noen bilder fra en helt alminnelig mandags morgen. Samuel André spiser grøt i pysjen, og vi finner på litt av hvert for at han skal kose seg.. Det pleier ikke å være særlig vanskelig å finne på noe som slår an om morgenen, for da er han som regel i godt humør. Kvelden er en helt annen historie..

Etter grøten er det frukt som står for tur. I dag var det mandarin på menyen, og de har, i følge Samuel, en stor feil:

De tar alt for fort slutt!! Men skallet hører jo også til mandarinen, så det er best å sjekke én gang til om det kanskje smaker godt selv om Mamma sier æsj..

Nei! Det var æsj denne gangen også!

Storebror!

Samuel André sier hallo til lillesøster/-bror som har tenkt å komme ut til oss ca 15. juni.

Syk gutt

I natt kastet Samuel André opp 9-10 ganger mellom kl 22:45 og 04:30.. Det er vel det man kan kalle en hard natt, både for barn og foreldre.. Nå i dag har det gått over til diaré, og det er jo for så vidt litt bedre. Det er forresten ikke sikkert at Far er enig i det, for det var nemlig han som måtte skifte bleie etter den første eksplosjonen, og det var en ordentelig stinkbombe som rant ut over alt... Mamma har foreløbig satt over 4 maskiner med tøy og sengetøy, kluter og håndklær (i tillegg til den i natt..), og det kommer i hvert fall til å bli en til før kvelden kommer. Godt vi har tørketrommel! Nå er alle sammen trøtte, men bortsett fra det har vi det i grunnen fint. Samuel er jo en helt av dimensjoner, så han gråt nesten ikke i hele natt, og i de periodene som han ikke har vondt i magen, er han superblid! Han var for øvrig veldig fornøyd da han fant ut at han kunne komme seg opp i skuffen! Probelmet er bare å komme ut av den igjen uten at det skal gå på liv og lemmer løs..

Pekefinger!

Se! Her er en gutt som tror han kan få alt han peker på!

Samuel André har nådd et nytt stadie i kommunikasjon. Han har skjønt at hvis han stirrer på en ting samtidig med at han peker og lager lyd, så skjønner Mamma og Far at han gjerne vil ha den tingen. Noen ganger er det bare gøy å prøve, og da blir han fornøyd nesten uansett hva han får av det som står på bordet. Andre ganger er det noe helt bestemt han er ute etter, og da blir det enten deilig latter (hvis han får det) eller snørr og tårer og HØYLYDTE protester (hvis vi sier nei). Gutten har helt klart temperament, det er det ingen tvil om! Denne situasjonen finner sted ved hvert eneste måltid, og der hvor han før var fornøyd med å leke med en ting gjennom et helt måltid, er det noen ganger sånn at han knapt kikker på tingen han har fått før han vil ha en ny. Som et hvert annet normalt barn har han selvfølgelig også begynt å peke på ting for å få vite hva de heter. Han prøver ikke så ofte å si det selv, men han har prøvd noen forskjellige versjoner av "lys", og så sa han begeistret "Bia!" en gang han så en bil med 96 hjul på TV.

Samuel var hos legen på torsdag og ble stukket i låret. Han sendte legen et skummelt blikk, men han kom ellers ikke med trusler av noe slag. Han skrek ikke mer enn ca 4 sekunder, så Mamma og Far syns han var veldig flink!

Flytur med Far!

 

Samuel André og Far har fått ny hobby! Hvis Samuel er litt lei av ting, så putter Far ham oppi en eller annen kasse, og så løper de omkring i leiligheten. Det dårlige humøret er som blåst bort på et øyeblikk!

Trippel bursdagsfeiring

Far var allerede reist tilbake til Dk på Samuel André sin bursdag, men heldigvis skulle vi jo ha bursdagsfest sammen med Anton og Andrea, så han fikk være med å feire ham da. Det var stor ståhei og mange gaver og veldig gøy! Samuel var veldig kul i rosa skjorte og slips, men det er ikke så lett å få tatt et godt blide av den karen, så aktiv som han er.. De eneste gangene han satt stille var når han spiste, og da hadde han jo stor smekke på!

Her er bilde av fødselarene som spiser kake selv med varierende teknikk og apetitt.. Gøy var det i alle fall!

På besøk til Jonas

Et av høydepunktene på Norgesturen denne gang var å dra på besøk til Hanne, Kristoffer og Jonas. Det var bare litt trist at Far ikke kunne være med. Men Samuel André syns vist at det var deilig å kunne kose litt med Kristoffer i stedet.. Jonas var i utgangspunktet ikke overbegeistret for å få besøk.. Han syns at det var ganske skummelt med en sånn stor gutt som Samuel som løp omkring og bråkte og til og med tok på ham noen ganger! Han har nemlig vært syk noen måneder, og har dermed nesten ikke lekt med andre barn.

Men etter hvert som dagene gikk ble han mer og mer trygg på Samuel, og ville gjøre alt det som han gjorde. Han spiste dobbelt så mye når Samuel spiste samtidig, og ble utrolig sint fordi han ikke klarte å gå (men ble mye bedre til å reise seg opp, holde balansen og sette seg). Da vi var på gudstjeneste satt han stille og rolig på fanget så lenge Samuel gjorde det, men i det øyeblikket Samuel gikk for å leke på gulvet med de andre barna, begynte han å vri på seg og ville ned. Det fikk han, og så krabbet han som en pil bort til de andre. Hanne og Kristoffer satt bare måpende tilbake!

Samuel har tidligere syntes at det var fryktelig skummelt når andre barn gråt. Da måtte alltid han også gråte litt (eller mye), sånn for sikkerhets skyld.. Det ble han visst fullstendig kurert for i løpet av disse dagene. Etter hvert kikket han knapt på Jonas når han satte i et hyl. Vi tror ikke at han opfattet særlig ofte at det som regel var han som var grunnen til at Jonas hylte..

1 år!

Verdens beste gutt er blitt ett år! Tenk som tiden flyr.. Den gutten blir bare til mer velsignelse for hver dag som går, og Mamma og Far gleder oss til fortsettelsen! Her er bilde av Samuel André og Henrik som studerer bilkaka. Det var visst spennende å få spise selv! Teknisk sett er han ikke blitt et år på dette bildet, for vi feiret ham dagen før dagen. Eller, det vil si vi feiret ham faktisk i fire dager før dagen, pluss på dagen! Kjært barn har mange fester!

I Norge igjen

Nå har vi vært i Norge i nesten to uker. Den første uken var vi på Skjærgårdsheimen, der Mamma og Far underviste om bønn på DTS'en. Det var en utrolig god opplevelse, og veldig spennende for Mamma og Far å gjøre sammen. Samuel André syns det var gøy å få så masse oppmerksomhet, og fikk seg mange nye venner. De første dagene lekte han med noen i staben mens foreldrene var optatt, og så kom tante Anne Liv, Hilde Marie og Bjørn Elvis ..ups! Erik for å leke med ham. Det var til stor gjensidig glede, og spesielt Mamma syns det var deilig å vite at Samuel hele tiden var i trygge hender.

På fredag kom vi til Sandnes, til Mormor, og vi har kost oss masse med familie og venner. I dag reiser Far tilbake til Danmark, for han skal jobbe. Samuel og Mamma blir her i området til torsdag, og så reiser vi til Hanne på (øst)landet. Vi kommer hjem igjen den 31. oktober.

I Mammas fotspor (eller fingeravtrykk)

I går kveld var Samuel André litt trøtt og lei og veldig klar for oppmerksomhet. Mamma hadde nettop funnet frem malersakene (nytt bilde på Jofrids prosjekter), så hun tenkte at kanskje Samuel skulle få prøve det. Hun hadde sine tvil om hvordan det ville komme til å gå, for når han har prøvd å tegne, så tar det ca 1/2 min før fargeblyantene flyr veggimellom, og det virker ikke som om han har forstått poenget i det hele tatt. Men maling er visst noe annet. (Det forstår Mamma godt, hun syns også at det er mye lettere å male enn å tegne...) Han tok penselen rett på lerretet med det samme, og protesterte bare litt når han ikke fikk lov til å vifte rundt andre steder med den.

Det meste av malingen.. eller i hvert fall halvparten... havnet på lerretet. Tror nok det ville være en god idé med et større lerret..


Og slik ble resultatet!

Ordentelig stue!

Nå har vi fått oss både gardiner og nye sofaer, så nå begynner det å ligne en ordentelig stue! Det syns Mamma er kjempekjekt! Vi så en brukt sofa på internett til 3500 kr som vi syns så nokså fin ut, men vi var litt usikre. Det sto nemlig noe om ruter og striper, selv om den så ensfarget ut på bildet, så Mamma tenkte at det kanskje var teksturen i stoffet som var sånn. Mannen som skulle selge den prøvde å forklare, men Mamma forsto ikke forklaringen helt. Da Mamma og Far prøvde å be over det, fikk vi liksom ikke noe ordentelig svar, men vi bestemte oss for å dra og se på dem likevel. Så vi fikk lånt oss bil og tilhenger og dro av sted. Sofaen viste seg å være veldig rutete og stripete, faktisk så mye at Mamma syns det var ubehagelig å se på, så det kunne vi jo ikke ha i stua vår. Vi syns det var litt dumt, men nå som vi ikke hadde tilhengeren full av sofa, så kunne vi jo besøke Oldemor. Hun var veldig imponert av oldebarnet sitt som kunne gå over alt og reise seg midt på gulvet. Mamma og Far var veldig imponert over oldemoren som løp omkring og reddet unna vaser og bilder.. På veg hjem kjørte vi innom en brukthandel. Vi har vært der noen ganger før, og Far syns de har noen fine ting av og til... Mamma var veldig enig i at det ville være tåpelig ikke å kikke innom når vi først var i nærheten, men hun hadde ikke særlig store forhåpninger. Men tenk: Der inne sto sofaene våre og ventet på oss! Først tenkte Mamma at hun i hvert fall ikke ville ha dem, selv om de var gode å sitte i, for de så ikke så pene ut. Men så fant hun ut at putene var satt feil på, og mens hun var i gang med å bytte rundt på dem, så kom innehaveren bort og spurte hva vi ville gi. Det hadde vi jo ikke fått snakket om enda, men både Mamma og Far tenkte at vi kanskje kunne foreslå 300, men at vi nok måtte opp i kanskje 500, minst. Samuel André tenkte at han var veldig trøtt. Men før vi rakk å si noe som helst, foreslo mannen (som skulle legge ned butikken, og var full og i gi-bort-humør) at vi kunne betale 100 kr pr. sofa! (Da tante Sara og og onkel Niels var her senere på dagen, trodde de at vi kanskje hadde betalt 2000..) Nå forstår vi bedre hvorfor Gud ikke bare svarte ja eller nei da vi spurte om den andre sofaen. Hvis han hadde sagt ja, hadde vi blitt veldig forvirret når vi så den (og kanskje kjøpt den? Den var jo av veldig god kvalitet..). Hvis han hadde sagt nei, så hadde vi jo ikke reist i det hele tatt, og så hadde vi jo ikke funnet sofaen vår!

Samuel syns det ble fryktelig mye rot på stua da vi flyttet rundt på alle tingene, så han fant sporenstreks kosten fram for å gjøre noe ved saken!

Heldigvis hadde han en god sofa å hvile seg på etterpå!

Så er vi her igjen!

Nå har vi fått PCen tilbake, så nå er livet normalt igjen.. Utrolig hvor avhengig man kan bli av sånne maskiner.. I dag er det bare én uke til vi drar til Norge. Mamma og Far skal undervise på DTS på Skjærgårdsheimen en uke, og så drar vi alle sammen til Sandnes den 13. eller 14. oktober. Far drar hjem igjen den 18., men Mamma og Samuel André blir der litt lenger, og så drar de på besøk til Hanne, Kristoffer og Jonas etterpå.

Samuel blir bare flinkere til å gå hver dag. Nå klarer han også å reise seg opp midt på gulvet også, så han kan virkelig GÅ hvor han vil, selv om han faller noen ganger på veien. Han er også blitt veldig flink til å vise hvor stor han er - dvs. det har han vært lenge, men nå gjør han det nesten hver gang noen spør ham. Han har muligens også sagt sitt første ord.. Det kommer an på hvordan man definerer det. Men her en dag som han satt og spiste satt Far og sa "Nam, nam!", og så plutselig sa Samuel et klart og tydelig "NAM!"

I trommelen

Nå har Samuel André fått et nytt favoritt-sted! Han har lenge vært veldig interessert i vaskemaskinen, og liker kjempegodt å ta ting inn og ut av den. Men tørketrommelen er så langt oppe at den liksom er i en annen verden, og så bruker vi den ikke så ofte, så den får ikke så mye oppmerksomhet. Men her en dag skulle Mamma bruke den mens Samuel var med på badet, og så tenkte hun at han sikkert hadde lyst å se nærmere på den. Det hadde han! Han krøp nesten inn selv, og han hadde i hvert fall ikke lyst å komme ut igjen. Det var stor stas og veldig spennende. Det eneste han syns var dumt var at Mamma drev og stappet fuktig tøy inn til ham hele tiden!

I dag skal vi sende PCen inn til reparasjon. Viften virker ikke, så den kan ikke vise DVDer, så Mamma og Far får ikke sett film, og når Far vil spille, så dør den hele tiden.. Det betyr at det i hvert fall ikke kommer nye blogger med bilder de neste par ukene.

Søt jente

Denne søte jenta skal Mamma og Samuel få lov til å kose oss med hver onsdag fra 12-14. Da skal nemlig onkel Jimmi på jobb før tante Else kommer hjem fra skolen, og Camille er jo i barnehagen, så da får Andrea lov til å komme her og leke med oss. Andrea og tante Else var her i dag for å snakke om hvordan vi skal gjøre det, og Andrea og Samuel André koste seg veldig sammen. De gikk (ikke uventet) til angrep på kjøkkenskuffen, og denne gang ver dte ny rekord; Det var bare én ting igjen i skuffen da Andrea gikk! Andrea ble bittelitt sjalu da tante Else ville kose med Samuel..

Mamma og Samuel ble med dem for å hente Camille i barnehagen. Mamma tenkte nemlig at Samuel ikke ville få sove om ettermiddagen siden hun fullstendig hadde glemt å vekke ham om formiddagen og han sov helt til halv tolv. (Da kom heldigvis Far på å spørre om ikke Samuel skulle opp snart..?) Når Samuel ikke får sove er det nemlig best å gå tur med ham, for da ligger han og koser seg og slapper helt av, så det er nesten som å sove. Hvis vognen står stille og han blir utålmodig, ligger han nemlig og sparker og spreller og roper så verken han eller Mamma får slappet særlig mye av. Da vi kom fram til barnehagen satt Camille i sandkassen og laget "boller". Tante Else spurte om Andrea kunne få en bolle, men Camille svarte: "Nei, det kan hun ikke, det er ikke nok fett i dem! Bare så du vet det: Det er bare sandboller, man kan ikke spise dem på ordentelig!"

Fotokunst

Noen som så med én gang hva Mamma og Samuel driver med her? Det er fotokunst! Det er også en kunst å få tatt gode fotos av Samuel André for tiden, med mindre man vil ha et bilde av at han sitter fastspent i stolen sin, eller et hvor han kommer krabbende mot deg. Han syns nemlig at kameraet er noe av det mest spennende som fins, så hver gang han har mulighet til det, kommer han farende for å nærstudere det, og helst også smake litt. Så det å få tatt et bilde av at han sitter og leker med seg selv hører fortiden til. Hvis han bare hører den minste kamera-lyd, så er oppmerksomheten rettet mot det med det samme. Mamma har veldig lyst til å få tatt et bilde eller to av gutten som står selv, men når han gjør det, kommer han seg jo ikke fram til kameraet, så da setter han seg ned og begynner å krabbe. Det hadde jo også vært gøy å ha bilde av at han går, men han går som regel ikke mer enn 3-4 skritt, så man skal være to for å få det til; Én som lokker ham til å gå, og én som står langt unna og zoomer lydløst inn på objektet i rette øyeblikk... :-)

Det er jo selvfølgelig releksjonen av oss i knotten på skrivebordskuffen!

Mobil!

Samuel André har nådd den modne alder av 10 måneder og 12 dager, så nå syns Mamma 0g Far at det var på tide at han fikk seg sin egen mobiltelefon.. Han syns den er kjempespennende, og så lager den så mosomme lyder når han trykker på den! Og så har den et fasinerende, blinkende lys! Kan du vise hvor det er, Samuel?

Ja! Så flink!

Og så skal vi jo skrive en SMS når vi først er i gang!

Hmm.. I følge testpanelet smaker Mamma og Fars orginale Nokiaer bitte litt bedre enn leketøysutgaven.. Men de er jo blitt så vanskelige å få tak i etter at Mammas ble sugd i stykker, så man får ta til takke med det nest beste.. Utrolig så pirkete disse foreldrene kan være noen ganger, altså! Det er jo bare én knapp som ikke virker!!