Simeons første tur til Sommerland

Nå er Simeon Sejer snart blitt tre uker, så vi syns at det var på tide at han fikk komme seg en tur til sommerland!

Eventuelt så var det mest på grunn av Gullklumpen og Prinsessa vi dro dit.. De syns nemlig at det er noe av det beste vi kan finne på. Her er Sofie Louise og Mamma på ballongfart!

Tante Sara, Anton og Julius var også med, så Prinsessa fikk to flotte kavalerer!

Simeon stilte seg visst litt undrende til det hele.. Men han sov veldig godt, så vi antar han hadde det fint!

Samuel har ikke mistet hodet!

Menighetsleir

Vi orket liksom ikke å dra på menighetsleir i år, men vi klart ikke å holde oss helt vekk, så vi tok oss en søndagstur. Der fikk vi med oss en god gudstjeneste, helstekt gris, is og snop, og ikke minst godt fellesskap!

Sofie sover fremdeles en lur stort sett hver dag, men i dag var første gangen på lenge at hun prøvde å sove i vogna. Hun syns det var veldig spennende (men det ble jo ikke akkurat så mye soving, da), og var veldig førnøyd med å få servert snop i vogna i stedet for å stå opp!

Kule Samuel og Kule Maja spiser is!

Babykos

Mamma og Far kunne ikke bli enige om hva han skal hete, så Samuel André fikk lov til å velge mellom Sejer (så skulle mellomnavnet være Mathias eller Johannes, men det sa vi ikke noe om til Samuel) og Simeon. Resultatet ble Simeon Sejer! En av foreldrene ble veldig glad med det samme, og nå er begge to veldig fornøyde. Simeon betyr det samme som Samuel; Gud hører.

Samuel André og Sofie Louise er kjempestolte av den flotte lillebroren sin. De har snakket om at de skal sitte i sofaen og halde ham i månedsvis, og så er det ikke så merkelig at det kan bli litt rift om hvem som skal holde ham først og lengst..

Hmm... Noen er snart tre år og veldig glad i å få viljen sin... Se nøye på de to bildene over og gjett hvem det er! Samuel har bestemt seg for å være verdens beste storebror, så han gir seg som regel fort når Sofie begynner å gråte... Eller eventuelt så gir han henne et klask i hodet!

De to store har også snakket lenge om alt de skal leke med babyen. Mamma og Far har selvfølgelig prøvd å forklare at han ikke kan leke så mye enda, så forventningene er heldigvis ikke skyhøye. Samuel var for eksempel kjempefornøyd da han fikk Simeon til å holde en motorsykkel!

Farmor er på besøk og hilser på sitt barnebarn nummer 10!

Og Farfar!

Far prøver iherdig å få et smil ut av gullklumpen..

Samuel og Sofie liker godt å se på og hjelpe til når Simeon blir stelt. Noen ganger er de litt vel ivrige med å "hjelpe" når han skal ha mat, men det går som regel godt, det også...

De reagerer litt forskjellig når han gråter... Samuel forteller det til Mamma eller Far med krav om at vi skal ordne det på øyeblikket, mens Sofie ler og sier: "Babyen gråter! Ha ha ha!"

Simeon studerer sin far...

Samuel syns det er så kjekt når noen kommer på besøk. Det har han jo alltid gjort, men nå kan han ikke få dem fort nok innenfor så de kan se på babyen! Her er det tante Sara og Anton som beundrer vidunderet. Vi hadde Simeon med i barnehagen den første gangen Samuel og Sofie var der etter fødselen, og Samuel var ultrastolt! Det lyste lange veier at han har den beste lillebroren i hele verden, og da Mamma, Far og Simeon skulle gå, fikk Simeon kjempemasse kos.

Mere "holde babyen i sofaen"-tid!

Og etterpå skal Siomeon være med å leke. Nå er han jo fire dager allerede, så da må det vel være på tide! Samuel viser ham hvordan man legger puslespill...

Han fant veien!

Babyen fant endelig veien ut av Mammas mage, og her er litt om hvordan det foregikk...

Mamma og far dro på sykehuset søndag morgen kl 8, og kl 9 kunne de ta vannet. Da de hadde gjort det, var det veldig lurt hvis Mamma kunne bevege seg masse for å få gang i tingene. Og siden det var så fint vær, og sykehuset ligger rett ved siden av en skjønn park, så gikk Mamma og Far en tur. Her er Far etter at vi kom tilbake. Han gleder seg visst til det som skal komme!

Turen fikk sånn litt gang i sakene, men etter noen timer var det klart at det ikke suste avgårde, akkurat, så Mamma fikk drypp kl 14:50. Dermed fikk hun en venn som hun hadde tett fellessap med de neste 12 timene... Det hjalp, men kun i bølger, og det gikk framdeles veldig seint, så Mamma bad om å få en epidural-blokkade kl 17:30. Det tok nesten 1 ½ time før den var på plass og hadde begynt å virke, og hele tiden tenkte Mamma på at etterpå skulle hun SOVE! Og Far gledet seg til å gå og kjøpe seg middag... Men så begyndte jordmoren å stille Mamma noen mystiske spørsamål, og å finne frem forskjellige ting, så Far tenkte at det var best å spørre om hvor lenge det var igjen før han gikk. Begge to fikk litt sjokk da hun svarte "5-10 minutter!" Mamma ble så overrasket at det tok en stund før hun fant ut av hva hun skulle gjøre, så det tok allikevel 20 minutter mer...

Men plutselig var han der! Og han var kjempe deilig! (Det sa "plopp", og så kom han ut, sier Sofie..) Han gråt helt av seg selv, og etter en liten stund fant han ut av hvordan han skulle suge melk helt perfekt! (Det hjalp nok litt at Mamma har lært seg noen triks, også.)

Stolt Far!!!! (Og det har han jo så sannelig også grunn til!)

Det tok ikke lang tid før han begynte å sutte på hendene sine.

Og så sovnet han. Det ville Mamma også gjerne ha gjort, men hun blødde litt for mye til å dra hjem, og det var mange innlagt på barselsavdelingen, så hun ble ganske forstyrret av en (annen) skrikende baby og en snorkende mor. (Ikke samtidig, altså.. Men hver gang babyen sovnet begynte moren å snorke..) Da en lur sykepleier endelig fant ut at hun skulle ta dem med seg på ammestuen så Mamma kunne sove, våknet lillegutt... Men det var allikevel lurt å være på sykehuset litt lenger og få den riktige behandlingen, for Mamma har det mye bedre enn hun har hatt det etter de andre fødslene!

Neste morgen var det da én som var frisk og våken!

Kl 10 kom Samuel André, Sofie Lovise, Far og Mormor for å hente oss, og det var to veldig spente storesøsken som kom inn av døren...

De syns også det var spennede å prøve Mammas seng som kunne kjøre opp og ned!

Stolt og glad Mormor!

I hentetøy og i bilstolen. Hvis noen vil sammenligne med storesøskenene, så er tilsvarende bilder av dem å finne på oktober 2005 og Juni 2007...

Fars fødselsdag!

" I dag er det farmands fødselsdag, hurra, hurra, hurra...!" Vi har jo vært ganske spente på hvordan og hvor, og for den skaks skyld nesten om far kom til å feire bursdagen sin i år. Det var nemlig akkurat i dag at Mamma hadde gått 14 dager over termin, så derfor skulle hun på sykehuset og begynne på å bli satt igang. Men lillegutten lar vente på seg, så vi har feiret Far med både gaver i sengen, kake og besøk om ettermiddagen! Mamma syns egentlig at det var deilig å ha noe annet enn fødsel å tenke på...

Et siste bilde av Mammas Store Mage!

På kaken var det figurer av ting som Gullklumpen, Prinsessa og Mamma ville gi til/forbandt med Far denne dagen; Baby, smartphone, sykkel, skateboard og portretter av hele familien.

Ventetid

Nå venter vi VELDIG på at babyen snart skal finne veien ut av Mammas mage. Det virker som han prøver veldig, for han sparker og vrir seg og presser rompa opp i Mammas ribbein, men han mangler kanskje kart og kompass? Men nå er det 14 dager siden terminen, så Mamma og Far skal på sykehuset og se om vi ikke kan hjelpe ham litt!

Heldigvis er Mormor her på besøk, og det har gjort ventetiden litt lettere for oss alle sammen! Gullklumpene går masse tur sammen med Mormor, og noe av det gøyeste for tiden er å plukke blomster til Mamma!

Det er så deilig å ha vår egen skog å gå tur i! Ut av døra og inn i skogen, liksom. Ikke noe med å krysse farlige veier eller gå langt før man ser et tre... Deilig!

Og så har vi fått sånne fine benker langs stien, og det gjør det ekstra gøy å gå tur, for da kan man se hvem som kommer først frem til neste benk, og prøve å huske hva som står og prøve å gjette noen av bokstavene.

Besøk av Rikki

Samuel André var så heldig å bli utvalgt til å få Rikki med seg hjem fra barnehagen... Han er en liten bamse som drar på helgebesøk til barna i gruppe 1, og han har en bok med som han skriver i om sine opplevelser. Hans helg hos oss fikk en litt dårlig start, for vi glemte ham, men så fikk han komme på besøk et par dager i uka i stedet.

Samuel syns det var kjempestas, og han lekte med ham masse!

Sofie Lovise fikk låne ham en gang i mellom, og hver gang forsvandt det minst ett klesplagg...