Monday, May 10, 2010

Han fant veien!

Babyen fant endelig veien ut av Mammas mage, og her er litt om hvordan det foregikk...
Mamma og far dro på sykehuset søndag morgen kl 8, og kl 9 kunne de ta vannet. Da de hadde gjort det, var det veldig lurt hvis Mamma kunne bevege seg masse for å få gang i tingene. Og siden det var så fint vær, og sykehuset ligger rett ved siden av en skjønn park, så gikk Mamma og Far en tur. Her er Far etter at vi kom tilbake. Han gleder seg visst til det som skal komme!
Turen fikk sånn litt gang i sakene, men etter noen timer var det klart at det ikke suste avgårde, akkurat, så Mamma fikk drypp kl 14:50. Dermed fikk hun en venn som hun hadde tett fellessap med de neste 12 timene... Det hjalp, men kun i bølger, og det gikk framdeles veldig seint, så Mamma bad om å få en epidural-blokkade kl 17:30. Det tok nesten 1 ½ time før den var på plass og hadde begynt å virke, og hele tiden tenkte Mamma på at etterpå skulle hun SOVE! Og Far gledet seg til å gå og kjøpe seg middag... Men så begyndte jordmoren å stille Mamma noen mystiske spørsamål, og å finne frem forskjellige ting, så Far tenkte at det var best å spørre om hvor lenge det var igjen før han gikk. Begge to fikk litt sjokk da hun svarte "5-10 minutter!" Mamma ble så overrasket at det tok en stund før hun fant ut av hva hun skulle gjøre, så det tok allikevel 20 minutter mer...

Men plutselig var han der! Og han var kjempe deilig! (Det sa "plopp", og så kom han ut, sier Sofie..) Han gråt helt av seg selv, og etter en liten stund fant han ut av hvordan han skulle suge melk helt perfekt! (Det hjalp nok litt at Mamma har lært seg noen triks, også.)

Stolt Far!!!! (Og det har han jo så sannelig også grunn til!)

Det tok ikke lang tid før han begynte å sutte på hendene sine.

Og så sovnet han. Det ville Mamma også gjerne ha gjort, men hun blødde litt for mye til å dra hjem, og det var mange innlagt på barselsavdelingen, så hun ble ganske forstyrret av en (annen) skrikende baby og en snorkende mor. (Ikke samtidig, altså.. Men hver gang babyen sovnet begynte moren å snorke..) Da en lur sykepleier endelig fant ut at hun skulle ta dem med seg på ammestuen så Mamma kunne sove, våknet lillegutt... Men det var allikevel lurt å være på sykehuset litt lenger og få den riktige behandlingen, for Mamma har det mye bedre enn hun har hatt det etter de andre fødslene!

Neste morgen var det da én som var frisk og våken!

Kl 10 kom Samuel André, Sofie Lovise, Far og Mormor for å hente oss, og det var to veldig spente storesøsken som kom inn av døren...

De syns også det var spennede å prøve Mammas seng som kunne kjøre opp og ned!

Stolt og glad Mormor!

I hentetøy og i bilstolen. Hvis noen vil sammenligne med storesøskenene, så er tilsvarende bilder av dem å finne på oktober 2005 og Juni 2007...

1 comment:

  1. Mormor blei forbauset over at ingen hadde kommentert disse bildene som du, Jofrid, har skrevet så detaljert om. Ja, det var en spennende dag både den 9. og den 10. mai. Glad for at jeg fikk være med på så mye. Savner dere!!!

    ReplyDelete