Blomst til Mamma!

Denne storsjamøren kom hjem med blomst til (den nåværende) kvinnen i sitt liv her en dag. Hun ble veldig sjarmert!

Blir det noengang fred?

Da Samuel André hadde begynt å klatre opp på ting og fant ut at han kunne nå mye høyere opp, skrev Mamma en post på bloggen som het: "Nå er det HELT slutt på freden!". Men nå har vi forstått at det i grunnen var ganske fredelige tider da i forhold til nå..

Nå kan han nemlig klatre opp på stolene selv! Han er pavestolt av det, og av alle de nye mulighetene det gir.. For eksempel å drikke av Fars kaffe som han hadde glemt å drikke selv...

Han har ennå ikke klart å rive ned blomstervasen, selv om det har vært tett på noen ganger. En ting som til og med Mamma og Far syns er en fordel, er at nå kan man godt sette en stol bort til vinduet, og så kan han selv stå og kikke ut så lenge og ofte han vil. Det syns han nemlig er ganske god underholdning.

Flere bilder fra weekenden

Lørdagsutflukt til Ebeltoft. Bytur med fire barnevogner er gøy!

Flere bilder fra weekenden

De hadde mange "motorsykler" på gården, og godt var det, for de var veldig populære!

Flere bilder fra weekenden

Farmor leser for noen av barnebarna som har tid til å sitte stille.. (Anton, Andrea, Camille og Sam... nei, han hadde visst ikke tid!)

Flere bilder fra weekenden

Vi feirer Fars bursdag. Det var altså hyggelig!

Flere bilder fra weekenden

Else og Andrea koser seg på gårdsplassen

Flere bilder fra weekenden

Kikker på høner

Flere bilder fra weekenden

Anton og Samuel disser med hjelp av onkel Niels

God hjelper

Samuel André er veldig glad i å hjelpe Mamma og Far med alle mulige ting. I dag var det støvsuging som sto for tur, selv om det er Fars bursdag - det var nemlig noen som ikke klarte å holde fingrene vekk fra plantene....

Far fikk flatskjerm til computer i bursdagsgave. Takk til alle som har vært med og gitt til den! I tillegg fikk han "sirup" med smak til å ha i kaffen, og så skal Mamma male et bilde til ham. Han likte nemlig veldig godt et som Mamma nettop er ferdig med til noen andre, og var veldig lei seg for at det skal gis bort, så Mamma skal male et (nesten) likt til ham. (Bilde av bildet fins på Jofrids Prosjekter)

Dyr er gøy!

I helga har vi vært på vår årlige miniferie med den store famlilien Tinggaard. I år var vi på et feriesenter hvor vi delte tre leiligheter + en separat spisesal. Det var geiter, hester, kaniner, høner og en hane, hunder og katter der, og i tillegg et aktivitetsrom med disser og klatrestativ og gå-motorsykler, så Samuel André & co hadde i hvert fall ingen fritidsproblemer! Vi har bestemt oss for at dette skal bli vårt faste miniferiested, så vi gleder oss allerede til neste år.

Det var også nærme stranden, så de fleste fikk seg mange turer dit. Mamma fikk en bitte liten utkikkstur til en høyde på gården på lørdag, og i dag kjørte Samuel, Mamma, Far, Camille, tante Sara og fetter Anton en tur ned til stranden. (Det var nemlig litt for langt og bratt for Mamma og gå fra gården.) Samuel koste seg veldig, men han syns det er litt vanskelig å kaste steinene langt nok til at de traff vannet, så når han endelig hadde infunnet seg med at han ikke fikk lov til å gå ned i vannet, var det morsomst at Far eller Mamma kastet stein i stedet...Er ikke dette et fantastisk bilde?

Ps: Ørelegen sa at det ene øret er helt fint, og det andre er der nesten, så vi skal til kontroll om en måned, og da regner vi med at alt er i orden så han slipper å få dren..

Lenge siden sist!

Mamma ble helt forskrekket da hun så hvor lenge det er siden hun har skrevet på bloggen! Hu og hei som tiden flyr! Men det er jo også fint, for så er det snart tid for at Samuel blir storebror. (Og Mamma slipper å være gravid og føle seg som en elefant.. (-termin 13. juni) Samuel og Far har byttet ut "kikke på bilene"-leken med "snurre på stolen"-leken, og som man kan se på bildet, er den veldig populær!

På torsdag skal vi til ørelegen på kontroll etter den siste ørebetennelsen, og hvis Samuel fremdeles har vann i ørene da, så skal han få dren. Mamma og far er litt spente på hvordan det går.
Samuel har fått seg en ny stol. Den er han meget stolt av, selv om den er så lett at den ofte flytter seg når han skal sette seg. Fordelen ved vekten er jo at den er lett for ham å flytte rundt, og han setter den på stadig nye steder. Her en dag fant han seg en bok og satte seg ned for å lese mens Mamma laget mat. Mamma syns det var veldig sødt, og ville ta bilde, men bare det at hun gikk inn i stua for å finne kameraet var nok til at Samuel syns at hun godt kunne leke med ham i stedet. Han gikk bort til kontorstolen og klasket på den, og så snudde han seg mot Mamma med et strålende smil og rakte armene i været. Det kunne Mamma sevfølgelig ikke stå for, så da ble det snurring i stedet for bilde..

På fredag var Anton på besøk her. Det må sies å være en stor suksess! De to turboene fartet omkring i bakgården så nabo Rikke måtte ut og kikke på Mathilde (7 uker) mange ganger på grunn av alle de rare lydene som kom igjennom babysitteren hennes. Heldigvis har hun et godt sovehjerte, så det gikk bra.

Hovedgrunnen til at det er så lenge siden denne bloggen ble oppdatert, er ikke egentlig travelhet, men at Mamma har brukt nesten all sin "computertid" på å kikke på brukte vogner og shoppe ammetøy. Det har resultert i 2 T-skjorter, 1 genser, 1 kjole og 2 vogner. Alt tøyet ligger på posthuset og venter på at Mamma skal hente det i morgen, og hun er veldig spendt! Vognene står med understellet i skuret og overdelen på loftet i påvente av familieforøkelsen. Det er en barnevogn som babyen skal få ha helt for seg selv, og så en tvillingvogn som Samuel og den lille forhåpentlig skal finne ut av å dele (kan man si det sånn på norsk??), og sove i sammen.

Mammas små gleder..

Det er mange ting i løpet av en dag med Samuel André som er veldig koselige. Én av Mamma sine favoritter er "kveldsrunden", altså å gå inn til Samuel før hun legger seg for å sjekke at han har det bra og legge dynen på ham (så han kan ha den på seg den halve timen det går før han har sparket den av igjen..). Det er så fredelig der inne, og han sover som regel veldig tungt og merker nesten ikke om han blir flyttet på. (Det trengs jo noen ganger, for eksempel når han har hodet nedover i senga, for den står skrått for å hjelpe for ørene hans. - Hvor mye det hjelper er uvisst, nå har han ørebetennelse igjen, den 3. siden januar..)

Mamma syns at disse fantastiske sovestillingene fortjener å bli delt med verden! (Det bør også legges til at alle bildene er tatt fra fotenden av sengen..)

Sandkasse!

Samuel André sin sandkasse er nå ferdig oljet og montert og plassert i bakgården. Den er også fylt med leker, og Samuel koser seg helt vilt i den, setter seg opp på benkene og går ned igjen og kravler inn og ut... Det mangler bare en liten detalje. Er det noen som kan gjette hva det er?

Litt av hvert..

For tre uker siden var Samuel André og Mamma med skolebarna fra familieDTSen i Regnskogen. Samuel syns det var kjempespennende med både fisker, fugler og dyr. Mamma hadde tatt med gå-sele til ham, og det fungerte kjempebra! Så slapp Samuel å holde Mamma i hånda hele tiden, og Mamma slapp å løpe etter Samuel hele tiden... På dette bildet stikker han hodet opp i en kikke-boble, så det føles nesten som om man er under vannet, og fiskene svømmer forbi rett over hodet. En stor opplevelse for en liten gutt!
På langfredag var Mamma og Samuel i kolonihagen til fetter Anton, tante Sara og onkel Niels. Det var en stor suksess! Gutta boys koste seg masse ute, selv om de ikke alltid var enige om hvem som skulle ha trillebåren og om det skulle være noe i den...
Anton i farta!
Tunga rett i munnen, Samuel!
Mamma var på handletur for å kjøpe noen nye uteleker til Samuel. Nå er det så deilig vær, og Samuel ELSKER å være ute. Derfor trengs det noen leker til bakgården så han vil leke med dem i stedet for med sigarettsneipene.. Mamma kikket på sånne forskellige barnetelt, men de var så dyre alle sammen at det gav hun opp. Men så kom hun forbi en butikk hvor de solgte vanlige telt til 50 kr, så det syns hun at hun måtte slå til på. Her er bilde fra prøvekjøringen i stua.
Når Samuel har sovet om dagen, så trenger han en stund på fanget og med sutten sånn for å våkne ordentelig. Det synes Mamma og Far er veldig koselig, for som regel er det veldig hyggelige stunder, og vi beregner tid til dem når vi henter ham opp fra vogna. (Vi pleier å vekke ham, for hvis ikke sover han hele dagen!) Vi er jammen heldige som har fått verdens deiligste gutt!

Kikker på biler

Noe av det kjekkeste Samuel André vet er å stå i vindus-karmen på stua og kikke på biler, busser og lastebiler. Det er jo for høyt opp til at han kan se ut når han står på gulvet, så det er stor stas når Mamma eller spesielt Far har tid til å stå og kikke sammen med ham. Heldigvis har han ikke helt fått med seg at han faktisk klarer å klatre opp i sofaen selv. Han har gjort det én gang, men det la han visst ikke merke til, for hanber alltid om hjelp, og prøver aldri å klatre opp hvis ikke noen er i nærheten til å hjelpe ham. Fra sofaen er det nemlig lett å klatre over i vindus-karmen, og så skal han jo bare åpne vinduet før han kan hoppe ut til alle bilene. Det kommer snart barnesikring på det vinduet!

Nå er det tomt!

Her viser Samuel André at det er tomt for plommer. Det var Far som begynte å vise dette tenget når det var tomt for mat, men Samuel har utvidet bruken litt. Her en dag gikk Mamma og Samuel tur, og så hørte vi en hund som bjeffet. Samuel ble veldig fasinert og kikket omkring for å se hunden. Mamma sa at: "Ja, det er en hund, men vi kan ikke se den, den er borte vekk." Så tok Samuel hendene opp og viste tegnet. Noen ganger når vi leter etter noe, så viser han det også. I går var vi på besøk hos noen, og Samuel hadde bruk for en distraksjon for å gå med på å sitte på fanget til Mamma mens ovnsdøren ble åpnet. Da holdt Mamma ham bort til vinduet og spurte om han kunne se en hund. Samuel kikket ivrig ut, men da han ikke kunne se noen, viste han tegnet igjen. Han blir flinkere og flinkere til å kommunisere, og det kommer også så smått noen flere ord! (Bi = bil, bu = buss, tog, pip pip, lys og vov vov, blant annet)

En deilig søndag ettermiddag!

På søndag var Mamma og Samuel André hjemme fra kirken for ikke å smitte de få barna der som ikke har hatt dem ennå. Da Far kom hjem og Samuel hadde sovet ferdig, gikk vi alle sammen bort på lekeplassen. Vi tok med mat til Samuel (vi voksne hadde spist is hjemme! :-), kamera og stellebag, sånn i tilfelle det skulle skiftes bleie. På lekeplassen var det noen andre barn i det store klatrestativet, men ingen av dem hadde hatt vannkopper, så vi gikk til sandkassen i stedet. Samuel er kjempeglad i å være i sandkassen, så nå har vi kjøpt vår egen. Den skal bare ha en omgang olje, monteres og fylles sand, og så er det fritt frem for lek i bakgården vår. (Vi skulle bare hatt en sandkasse Samuel kunne være i så Mamma kunne olje mens han er våken..)

Etter en stund kom fetter Anton og tante Sara for å hente noe, og heldigvis ble de der en stund så Samuel fikk noen å leke med. (Anton har ikke hatt vannkopper ennå, men tante Sara syns godt han kan få dem så han blir ferdig med dem.) De andre barna forsvant etter hvert fra lekestativet, og så var det klart for at de tøffe guttene kune prøve sklia. Her er Anton i farta for første gang i sitt liv, og det ser ut til at han trives med det.

Samuel er gammel veteran i forhold til Anton, så han sklir faktisk ofte helt selv, til og med!

140 hvite flekker..

I dag tidlig talte Mamma vannkopper mens hun duppet hvisvask på dem. Hun kom til 140.. Så nå må alle isbjørnene virkelig passe seg! Mens hun kledte på Samuel André fant hun fire stykker til som hun hadde oversett, og så har det kommet flere nye i løpet av dagen. Det tar sin tid å duppe på alle sammen, så vi konsentrerer oss om de største og de i bleieregionen. Samuel syns ikke det er kjempegøy, men han aksepterer det og finner noe å leke med imens. Det tar virkelig sin tid å stelle ham nå! Heldigvis er feberen over, så han trenger ikke verken å måle temperaturen eller å få stikkpiller. Vi er ferdige med den forhåpentlig siste omgangen med nesedråper (han var helt fin i ørene da vi var til kontroll sist), og fotsopp-salven skal bare brukes én uke om gangen, fant Mamma nettop ut, så den har vi også pause fra. Vi gleder oss til stellet igjen består av å skifte bleie og pusse tenner!

Prikken i badekaret

Hm.. Dette bildet taler vel for seg selv..? Og flere prikker er på vei!

Men vann er gøy, uansett utslett!

Så man kan da godt smile selv om man har vannkopper! Vi bruker hvitvask på vannkoppene for å dempe kløen, og det tar lenger tid for hver gang. Snart har han så mange hvite flekker at han er ferdig kamuflert til å gå på isbjørnjakt!