Fotokunst

Noen som så med én gang hva Mamma og Samuel driver med her? Det er fotokunst! Det er også en kunst å få tatt gode fotos av Samuel André for tiden, med mindre man vil ha et bilde av at han sitter fastspent i stolen sin, eller et hvor han kommer krabbende mot deg. Han syns nemlig at kameraet er noe av det mest spennende som fins, så hver gang han har mulighet til det, kommer han farende for å nærstudere det, og helst også smake litt. Så det å få tatt et bilde av at han sitter og leker med seg selv hører fortiden til. Hvis han bare hører den minste kamera-lyd, så er oppmerksomheten rettet mot det med det samme. Mamma har veldig lyst til å få tatt et bilde eller to av gutten som står selv, men når han gjør det, kommer han seg jo ikke fram til kameraet, så da setter han seg ned og begynner å krabbe. Det hadde jo også vært gøy å ha bilde av at han går, men han går som regel ikke mer enn 3-4 skritt, så man skal være to for å få det til; Én som lokker ham til å gå, og én som står langt unna og zoomer lydløst inn på objektet i rette øyeblikk... :-)

Det er jo selvfølgelig releksjonen av oss i knotten på skrivebordskuffen!