Så er vi her igjen!

Nå har vi fått PCen tilbake, så nå er livet normalt igjen.. Utrolig hvor avhengig man kan bli av sånne maskiner.. I dag er det bare én uke til vi drar til Norge. Mamma og Far skal undervise på DTS på Skjærgårdsheimen en uke, og så drar vi alle sammen til Sandnes den 13. eller 14. oktober. Far drar hjem igjen den 18., men Mamma og Samuel André blir der litt lenger, og så drar de på besøk til Hanne, Kristoffer og Jonas etterpå.

Samuel blir bare flinkere til å gå hver dag. Nå klarer han også å reise seg opp midt på gulvet også, så han kan virkelig GÅ hvor han vil, selv om han faller noen ganger på veien. Han er også blitt veldig flink til å vise hvor stor han er - dvs. det har han vært lenge, men nå gjør han det nesten hver gang noen spør ham. Han har muligens også sagt sitt første ord.. Det kommer an på hvordan man definerer det. Men her en dag som han satt og spiste satt Far og sa "Nam, nam!", og så plutselig sa Samuel et klart og tydelig "NAM!"