Ordentelig stue!

Nå har vi fått oss både gardiner og nye sofaer, så nå begynner det å ligne en ordentelig stue! Det syns Mamma er kjempekjekt! Vi så en brukt sofa på internett til 3500 kr som vi syns så nokså fin ut, men vi var litt usikre. Det sto nemlig noe om ruter og striper, selv om den så ensfarget ut på bildet, så Mamma tenkte at det kanskje var teksturen i stoffet som var sånn. Mannen som skulle selge den prøvde å forklare, men Mamma forsto ikke forklaringen helt. Da Mamma og Far prøvde å be over det, fikk vi liksom ikke noe ordentelig svar, men vi bestemte oss for å dra og se på dem likevel. Så vi fikk lånt oss bil og tilhenger og dro av sted. Sofaen viste seg å være veldig rutete og stripete, faktisk så mye at Mamma syns det var ubehagelig å se på, så det kunne vi jo ikke ha i stua vår. Vi syns det var litt dumt, men nå som vi ikke hadde tilhengeren full av sofa, så kunne vi jo besøke Oldemor. Hun var veldig imponert av oldebarnet sitt som kunne gå over alt og reise seg midt på gulvet. Mamma og Far var veldig imponert over oldemoren som løp omkring og reddet unna vaser og bilder.. På veg hjem kjørte vi innom en brukthandel. Vi har vært der noen ganger før, og Far syns de har noen fine ting av og til... Mamma var veldig enig i at det ville være tåpelig ikke å kikke innom når vi først var i nærheten, men hun hadde ikke særlig store forhåpninger. Men tenk: Der inne sto sofaene våre og ventet på oss! Først tenkte Mamma at hun i hvert fall ikke ville ha dem, selv om de var gode å sitte i, for de så ikke så pene ut. Men så fant hun ut at putene var satt feil på, og mens hun var i gang med å bytte rundt på dem, så kom innehaveren bort og spurte hva vi ville gi. Det hadde vi jo ikke fått snakket om enda, men både Mamma og Far tenkte at vi kanskje kunne foreslå 300, men at vi nok måtte opp i kanskje 500, minst. Samuel André tenkte at han var veldig trøtt. Men før vi rakk å si noe som helst, foreslo mannen (som skulle legge ned butikken, og var full og i gi-bort-humør) at vi kunne betale 100 kr pr. sofa! (Da tante Sara og og onkel Niels var her senere på dagen, trodde de at vi kanskje hadde betalt 2000..) Nå forstår vi bedre hvorfor Gud ikke bare svarte ja eller nei da vi spurte om den andre sofaen. Hvis han hadde sagt ja, hadde vi blitt veldig forvirret når vi så den (og kanskje kjøpt den? Den var jo av veldig god kvalitet..). Hvis han hadde sagt nei, så hadde vi jo ikke reist i det hele tatt, og så hadde vi jo ikke funnet sofaen vår!

Samuel syns det ble fryktelig mye rot på stua da vi flyttet rundt på alle tingene, så han fant sporenstreks kosten fram for å gjøre noe ved saken!

Heldigvis hadde han en god sofa å hvile seg på etterpå!