Så er vi her igjen!

Nå har vi fått PCen tilbake, så nå er livet normalt igjen.. Utrolig hvor avhengig man kan bli av sånne maskiner.. I dag er det bare én uke til vi drar til Norge. Mamma og Far skal undervise på DTS på Skjærgårdsheimen en uke, og så drar vi alle sammen til Sandnes den 13. eller 14. oktober. Far drar hjem igjen den 18., men Mamma og Samuel André blir der litt lenger, og så drar de på besøk til Hanne, Kristoffer og Jonas etterpå.

Samuel blir bare flinkere til å gå hver dag. Nå klarer han også å reise seg opp midt på gulvet også, så han kan virkelig GÅ hvor han vil, selv om han faller noen ganger på veien. Han er også blitt veldig flink til å vise hvor stor han er - dvs. det har han vært lenge, men nå gjør han det nesten hver gang noen spør ham. Han har muligens også sagt sitt første ord.. Det kommer an på hvordan man definerer det. Men her en dag som han satt og spiste satt Far og sa "Nam, nam!", og så plutselig sa Samuel et klart og tydelig "NAM!"

I trommelen

Nå har Samuel André fått et nytt favoritt-sted! Han har lenge vært veldig interessert i vaskemaskinen, og liker kjempegodt å ta ting inn og ut av den. Men tørketrommelen er så langt oppe at den liksom er i en annen verden, og så bruker vi den ikke så ofte, så den får ikke så mye oppmerksomhet. Men her en dag skulle Mamma bruke den mens Samuel var med på badet, og så tenkte hun at han sikkert hadde lyst å se nærmere på den. Det hadde han! Han krøp nesten inn selv, og han hadde i hvert fall ikke lyst å komme ut igjen. Det var stor stas og veldig spennende. Det eneste han syns var dumt var at Mamma drev og stappet fuktig tøy inn til ham hele tiden!

I dag skal vi sende PCen inn til reparasjon. Viften virker ikke, så den kan ikke vise DVDer, så Mamma og Far får ikke sett film, og når Far vil spille, så dør den hele tiden.. Det betyr at det i hvert fall ikke kommer nye blogger med bilder de neste par ukene.

Søt jente

Denne søte jenta skal Mamma og Samuel få lov til å kose oss med hver onsdag fra 12-14. Da skal nemlig onkel Jimmi på jobb før tante Else kommer hjem fra skolen, og Camille er jo i barnehagen, så da får Andrea lov til å komme her og leke med oss. Andrea og tante Else var her i dag for å snakke om hvordan vi skal gjøre det, og Andrea og Samuel André koste seg veldig sammen. De gikk (ikke uventet) til angrep på kjøkkenskuffen, og denne gang ver dte ny rekord; Det var bare én ting igjen i skuffen da Andrea gikk! Andrea ble bittelitt sjalu da tante Else ville kose med Samuel..

Mamma og Samuel ble med dem for å hente Camille i barnehagen. Mamma tenkte nemlig at Samuel ikke ville få sove om ettermiddagen siden hun fullstendig hadde glemt å vekke ham om formiddagen og han sov helt til halv tolv. (Da kom heldigvis Far på å spørre om ikke Samuel skulle opp snart..?) Når Samuel ikke får sove er det nemlig best å gå tur med ham, for da ligger han og koser seg og slapper helt av, så det er nesten som å sove. Hvis vognen står stille og han blir utålmodig, ligger han nemlig og sparker og spreller og roper så verken han eller Mamma får slappet særlig mye av. Da vi kom fram til barnehagen satt Camille i sandkassen og laget "boller". Tante Else spurte om Andrea kunne få en bolle, men Camille svarte: "Nei, det kan hun ikke, det er ikke nok fett i dem! Bare så du vet det: Det er bare sandboller, man kan ikke spise dem på ordentelig!"

Fotokunst

Noen som så med én gang hva Mamma og Samuel driver med her? Det er fotokunst! Det er også en kunst å få tatt gode fotos av Samuel André for tiden, med mindre man vil ha et bilde av at han sitter fastspent i stolen sin, eller et hvor han kommer krabbende mot deg. Han syns nemlig at kameraet er noe av det mest spennende som fins, så hver gang han har mulighet til det, kommer han farende for å nærstudere det, og helst også smake litt. Så det å få tatt et bilde av at han sitter og leker med seg selv hører fortiden til. Hvis han bare hører den minste kamera-lyd, så er oppmerksomheten rettet mot det med det samme. Mamma har veldig lyst til å få tatt et bilde eller to av gutten som står selv, men når han gjør det, kommer han seg jo ikke fram til kameraet, så da setter han seg ned og begynner å krabbe. Det hadde jo også vært gøy å ha bilde av at han går, men han går som regel ikke mer enn 3-4 skritt, så man skal være to for å få det til; Én som lokker ham til å gå, og én som står langt unna og zoomer lydløst inn på objektet i rette øyeblikk... :-)

Det er jo selvfølgelig releksjonen av oss i knotten på skrivebordskuffen!

Mobil!

Samuel André har nådd den modne alder av 10 måneder og 12 dager, så nå syns Mamma 0g Far at det var på tide at han fikk seg sin egen mobiltelefon.. Han syns den er kjempespennende, og så lager den så mosomme lyder når han trykker på den! Og så har den et fasinerende, blinkende lys! Kan du vise hvor det er, Samuel?

Ja! Så flink!

Og så skal vi jo skrive en SMS når vi først er i gang!

Hmm.. I følge testpanelet smaker Mamma og Fars orginale Nokiaer bitte litt bedre enn leketøysutgaven.. Men de er jo blitt så vanskelige å få tak i etter at Mammas ble sugd i stykker, så man får ta til takke med det nest beste.. Utrolig så pirkete disse foreldrene kan være noen ganger, altså! Det er jo bare én knapp som ikke virker!!

Eh..

Noen sier denne gutten har et utryksfullt ansikt. Hvor får de den dén idéen fra, mon tro?

Han går!

I dag fant Samuel André plutselig ut at han kan jo gå! Først gikk han fra stolen sin til vaske- maskinen (ca. den meteren han prøvde seg på i går), og da han skjønte at han jo klarte det, så gikk han noen ganger mellom Sølvi og Tor, som var på besøk. De skrytte veldig av ham, så Lars Joshua som er to år måtte gå noen ekstra runder rundt på gulvet for å vise at han også kan gå!

Mamma er så stolt..

..av den tøffe gutten sin!! I dag hadde han tenkt seg å gå en meter! Det var like før vi skulle spise, og han hadde (som vanlig) vært borte og åpnet skapdøren under vasken. Mamma gikk (som vanlig) bort og sa nei og lukket døren, og så ble han bare stående midt på gulvet. Det er ikke så uvanlig for tiden, han står faktisk ganske mye uten støtte. Så gikk Mamma bort til stolen hans (som sto ca. én meter unna), viste ham koppen og ba ham komme og spise. Han kikket litt på Mamma, litt på koppen og litt på stolen, og så begynte han bare å gå! Det hører vel strengt tatt med til historien at han bare kom noen få skritt før han mistet balansen, men det behøver man vel ikke snakke så høyt om, vel?

Denne uken er Far i på jobb i sommerhus. Det er beboerne på Shalom, behandlingshjemmet for narkomane som er på tur, så Mamma og Samuel holder skansen her hjemme alene. Det klarer vi ganske fint, syns vi, selv om Mamma syns at Samuel kunne ventet litt lenger med å kutte ut formiddagsluren sin! Oj! Mamma har jo glemt å fortelle om en GOD nyhet! Forrige mandag begynte Samuel plutselig å sove til kl 7-8 i stedet for kl 5-6! Og det har han gjort siden. Så nå er han oppe på ca 12 timer søvn om natten. I seks dager sov han likevel de vanlige 1 1/2 time om formiddagen og 2-3 timer om ettermiddagen, men så plutselig på søndag fant han ut at nå fikk det være slutt med det baby-tullet, han er jo stor gutt! Så han blånekta å sove mens vi var på gudstjeneste. Så tenkte vi jo at han ville sove hele ettermiddagen, men neida; Litt over 1 1/2 time senere var han på igjen. Vi var i bursdag til Fars onkel Nille, og Samuel var utrolig nok i perlehumør og oppførte seg eksemplarisk, selv om man godt kunne merke at han var trøtt. Han likte seg spesielt godt når han fikk komme ut i regnet og leke i det nye regntøyet sitt!

Mamma prøvde å legge ham på formiddagen mandag også, man han var like hysterisk, så det var bare til å gi opp. Om ettermiddagen sov han godt i en time og meget urolig i 1 1/2 time. De to dagene etter har hun ikke engang forsøkt å legge ham om formiddagen. Han har ikke sovet spesielt mye på ettermiddagene, heller, bare et par timer. Mamma merker godt at hun har litt mindre tid for seg selv, og i dag måtte hun bare komme ut av huset og møte noen andre. Så vi gikk på besøk til Andrea og tante Else, og der var Anton og tante Sara også, så det var noen å leke med for både liten og stor!

Ball!

Hjelp! Samuel har byttet ut hodet sitt med en ball!

Eller så var det bare den nye ballen som var foran ansiktet.. Den er bare spennende, altså!

Mamma skal tale i kveld, så hun har ikke tid til å skrive mer enn dette.. Kommer sterkere tilbake en annen gang!

Samuel i bollen

Fem bilder sier mer enn 5000 ord...

Lykken er en kamerat og en kjøkkenskuffe!

Tenk, så gøy å få lov til å tømme en hel skuff! Og så sammen med en som syns det er like gøy! Mamma og tante Sara syns det var deilig å få fred til å lage middag..

Gråt og tenners gnissel..

Tenners gnissel blir det når man er 10 mnd gammel og nettop har fått fire fine tenner som man må teste lyden på..
Gråt blir det for eksempel når man forsøker å slåss med trimsykkelen, både mens Mamma sykler, og når den står helt for seg selv. Far mener at det helt klart var Samuel som vandt, for han er jo den eneste i levende live etterpå..

To racer-krabbere

I dag møtte Samuel André Anton for første gang etter at Anton begynte å krabbe. Det var morsomt! I hvert fall for de voksne som så på at de byttet på å følge etter hverandre, stoppet opp og så seg omkring, kikket litt på hverandre og smakte litt på leketøyet den andre hadde osv..

Det var ikke så lett å få tatt et godt bilde av de to!

I hvert fall ikke samtidig!

Siste Sommerbesøk?

Nå har tante Anne Liv, Bjørn Erik og Hilde Marie vært på besøk i en uke. Vi store har blåst såpebobler..

spilt Settlers..

spilt slåball og badminton..

og masse annet hyggelig. For eksempel var vi på handletur, og tante Anne Liv fant bursdags- og julegave til Samuel André: Gåvogn!! Det er gøy! Men det krever også en del konsentrasjon.

Men kule gutter klarer alt! (Nesten..)

På stranda!

Nå har Samuel André vært på stranda for første gang! Han syns det var veldig spennende med all sanden, og så var det kjempegøy å være med Mamma og "bade". Det var nok bare bena som ble våte, men det var altså superspennende når Mamma bar Samuel ut i bølgene, så han hvinte av fryd mange ganger. Mamma syns det var kjempedeilig å endelig komme seg på stranda. Det var faktisk første gang i sommer, selv om vi har vært en helg + en uke rett i nærheten av stranda. Helgen var en menighetsweekend, og da ble det liksom ikke tid, og så tenkte jo Mamma at hun nok skulle få god tid til å gå på stranda i løpet av familieleiren. Det fikk hun jo for så vidt, men da hadde hun jo så vondt i ryggen at hun ikke kom seg andre steder enn til legen..

Mormor på besøk!

Denne uka er Mormor her for å passe Samuel André mens Far passer arbeidet og Mamma passer ryggen sin. Hun blir bedre og bedre, og så er det jo en stor fristelse å gjøre mer enn det som er lurt...
Men både Far og Mormor er flinke til å skjenne på henne hvis hun gjør litt mye eller noe de tror ikke er så godt. Men av og til sniker hun seg til å gjøre noen ting likevel, som for eksempel å sitte og skrive på PCen (Hi, hi! ;-)

Samuel blir bare flinkere og flinkere til å komme seg rundt overalt. Han er for eksempel veldig glad i å klatre opp trappa fra bakgården, selv om den er fryktelig vond å holde og krabbe på. Han holdt også på å åpne oppvaskemaskinen i går, men slapp fort taket da Mamma ropte opp i forskrekkelse. Hvis han hadde klart det, hadde han nemlig falt med bakhodet først i parketten. Så nå lukker vi den helt igjen hele tiden.

Mamma har vondt i ryggen..

Samuels hverdag er snudd litt opp ned for tiden..

Mamma har nemlig veldig vondt i ryggen, så hun kan ikke løfte Samuel, og noen ganger ligger hun mye eller går mye på tur. Hun kan ikke ha barnevognen med på tur, for det gjør for vondt å snu på den. Derfor er Samuel masse med Far, og noen ganger kommer det noen andre og bærer ham omkring for Mamma og steller ham når hun ikke kan.. Samuel er kjempeglad i Far, og syns det er spennende med nye mennesker, så han har forsåvidt ikke noe imot det..

..men det er litt vanskelig å forstå for eksempel at hvis han vil ha trøst og sitte i fanget til

Mamma, så må han komme dit hun sitter eller ligger. Det er i hvert fall forvirrende hvis han slår seg eller ting ikke går som han syns de skal. Så kommer Mamma og setter seg på huk ved siden av ham, og så når han vil opp, så går hun vekk, setter seg ned på en stol og begynner å rope til ham! Hva i all verden skal det være godt for??? Og hva i all verden betyr "kom!"?

Men heldigvis kan Mamma ligge på gulvet og være klatrestativ en del også! Det er gøy, det!!

På mandag kommer Mormor for å være her i en uke og leke med Samuel mens Far er på jobb. Den uka skal han nemlig på jobb hver dag. I dag var Anton her og lekte med Samuel. Tante Sara og onkel Niels skiftet og løftet og laget mat og vasket opp. Guttene fikk også et bad i bakgården. Det kommer godt med i varmen!

(Mamma går til kiropraktor, og han sier at rygsøylen hennes ikke har nok svai, derfor er det noen nerver som kommer i klemme. Han knekker på henne for at det skal bli bedre, men det tar visst sin tid. Musklene omkring er ikke så glade for den nye posisjonen, så de protesterer litt.)

Familieleir

I går kom vi hjem fra en uke på familieleir. Det var en veldig bra leir, men den den ble veldig annerledes enn Mamma og Far hadde tenkt.. På søndag fikk nemlig Mamma plutselig kjempevondt i ryggen, sannsynligvis på grunn av bekkenet. Derfor tilbrakte hun de neste dagene stort sett liggende og sittende. Det var ikke særlig praktisk, for Mamma var hovedansvarlig for 72 juniorer (de mellom 10 og 12 år). Så stakkars Far måtte ta seg av sin syke kone, sin sønn, sine egne opgaver i junioren og mange av Mammas opgaver! Mamma er en del bedre nå, men er langt fra god ennå, så i dag kommer tante Sara og Anton på besøk og hjelper Mamma så Far kan få fri noen timer.

Samuel André tilbragte en god del mer tid i senga enn han ellers ville ha gjort.

Etter hver fant han på en del forskellig han kunne fordrive tiden med...

..som for eksempel å prøve å spise senga..

Men han fikk også anledning til å krype mye rundt på bakken og undersøke steiner og blader og søppel og alle andre ting han fikk fingrene i.

Legg merke til grisen i bakgrunnen!

Den smakte skikkelig godt :-)

Et bad sammen med Jan Kristian og Katie Torland ble det også tid til. Vi bodde sammen med familien Torland. Jan og Kristin var talere på leiren. "Beibien" (Samuel) var veldig populær hos de to minste!