Nå er det HELT slutt på freden!

Nå har Samuel André virkelig begynt å forstå at hvis man vil opp og frem her i livet, er det bare å klatre.. Og han får det til også! Han er heldigvis ikke helt så flink som Andrea, som hopper opp i sofaen og ut av sengen og det som verre er, men han ligger ikke særlig langt etter. Heldigvis er han blitt litt bedre til å lye, så det går faktisk an at han står som på bildet og ikke ramponerer alle CDene når Mamma og Far passer på.

Vi har hatt en konkurranse om hvem som ser morsomst ut med rødt pannebånd.



Samuel ser som vanlig bare søt ut..



Så det er Mamma og Far som kjemper om tittelen. Vi vet ikke helt hvorfor, men Samuel syns tydeligvis ikke at det skulle tas bilde av Far... Så det ble visst uavgjort, i bokstaveligste forstand.

Mamma må forresten få lov til å fortelle om sin flinke gutt.. I en tidligere blogg ble det skrevet at Samuel ikke syns det er noe gøy med nesedråper. Men det ville Samuel ikke ha hengende over seg, så han begynte å kose seg med det i stedet. (Eller var det bare Far som er så flink til å gjøre ting gøye i stedet for dumme?) I hvert fall så ble det lettere og lettere å gi ham nesedråper i løpet av den uka han tok dem. Så hadde han en uke uten, og i dag fant Mamma dem fram igjen for å begynne en ny uke med. Med det samme Samuel så dem, begynte han å ake seg oppover på stellebordet for å legge seg klar med hodet ut over kanten, og der lå han og ventet til Mamma var klar med dråpetelleren. Han syns fremdeles at det er litt ekkelt akkurat når dråpene kommer inn i nesen, men han kjemper ikke imot, og det er bare kjempemorsomt når Mamma tar odet hans fram og tilbake etterpå for å fordele dråpene..