Nå er det HELT slutt på freden!

Nå har Samuel André virkelig begynt å forstå at hvis man vil opp og frem her i livet, er det bare å klatre.. Og han får det til også! Han er heldigvis ikke helt så flink som Andrea, som hopper opp i sofaen og ut av sengen og det som verre er, men han ligger ikke særlig langt etter. Heldigvis er han blitt litt bedre til å lye, så det går faktisk an at han står som på bildet og ikke ramponerer alle CDene når Mamma og Far passer på.

Vi har hatt en konkurranse om hvem som ser morsomst ut med rødt pannebånd.



Samuel ser som vanlig bare søt ut..



Så det er Mamma og Far som kjemper om tittelen. Vi vet ikke helt hvorfor, men Samuel syns tydeligvis ikke at det skulle tas bilde av Far... Så det ble visst uavgjort, i bokstaveligste forstand.

Mamma må forresten få lov til å fortelle om sin flinke gutt.. I en tidligere blogg ble det skrevet at Samuel ikke syns det er noe gøy med nesedråper. Men det ville Samuel ikke ha hengende over seg, så han begynte å kose seg med det i stedet. (Eller var det bare Far som er så flink til å gjøre ting gøye i stedet for dumme?) I hvert fall så ble det lettere og lettere å gi ham nesedråper i løpet av den uka han tok dem. Så hadde han en uke uten, og i dag fant Mamma dem fram igjen for å begynne en ny uke med. Med det samme Samuel så dem, begynte han å ake seg oppover på stellebordet for å legge seg klar med hodet ut over kanten, og der lå han og ventet til Mamma var klar med dråpetelleren. Han syns fremdeles at det er litt ekkelt akkurat når dråpene kommer inn i nesen, men han kjemper ikke imot, og det er bare kjempemorsomt når Mamma tar odet hans fram og tilbake etterpå for å fordele dråpene..

Katt i barnevogna

Den første natta Samuel André sin barnevogn sto i skuret vårt kom det en katt og sov i den.. Etter det har Mamma og far passet veldig godt på å ha myggnettingen på hver gang vi har sat den fra oss og hver gang Samuel skal sove, for vi syns ikke at katter og små babyer som kan bli allergiske og kvelte går så godt sammen. Men her en dag gikk det visst helt og aldeles galt, for Mamma fant plutselig en kjempestor katt i vogna!

Men det gjør jo ikke så mye når katten er så søt og heter Samuel!

Det var nemlig karneval i lekestuen, så Samuel måtte jo kle seg ut litt!
Han var helt klart den søteste katten Mamma og Far noen gang har sett, og han sjarmerte i hvert fall alle de andre voksne i lekestuen også. En fordel med å være katt (les: ikke ha tøfler og bukse på) er at man blir ekstra smidig, og det er kjempelett å både klatre opp på sklia, sette seg til rette og å skli ned.

I danmark pleier man å «slå katten af tønden» når det er fastelaven, og Samuel var kjempeflink når han bare fikk sett litt på de andre først. Men det var litt kjedelig å stå i kø, så han gjorde det ikke så mange ganger. Det var mer spennende å løpe rundt og rope høyt og å klatre i trappen...

På tur med Farmor

Farmor er sykmeldt for tiden, for det har vært litt for mye for henne å være klasse-forstander for en førsteklasse i høst. Vi syns det er litt trist for henne og veldig fint for oss! For det betyr jo at hun har anledning til for eksempel å komme og gå på tur med Samuel André midt på fomiddagen :-) Det gjorde hun på tirsdag. De var først på lekeplassen og undersøkte alt som var der, inkludert trapper og annet man kan klatre på. (Det var visst mest Samuel som undersøkte og Farmor som passet på at han ikke falt ned.) Og så gikk de på butikken og handlet for Mamma og sjarmerte alle i senk. (Samuel sjarmerte og Farmor passet på at han ikke falt ut av handlevognen.)

Samuel har plutselig begynt å interessere seg litt mer for bøker, og har til og med tid til å sitte litt (noen ganger til boken er helt ferdig!) på fanget. Det syns Mamma og far er veldig koselig!

Albertes 1-årsdag

På søndag feiret vi Albertes 1-årsdag, så nå er det ikke flere babyer i familien. (I hvert fall ikke før om en 4-5 mnd..) Alberte, tante Camilla og onkel Hans har nettop flyttet inn i kjelleren hos Farmor og Farfar, for de bodde i 5. etage, og det var de blitt skikkelig lei av. Selv om Alberte ikke er så stor, ble det litt for mye med henne og handlevarer og skittentøy/rent tøy osv. som skulle fraktes opp og ned alle trappene. De ser seg om etter et hus, men de har ikke lyst å forhaste seg, så da var det greit å kunne mellomlande litt på Svendborgvej. Farmor og Farfar har i hvert fall ikke noe mot det. Farfar snakker om å gjøre det obligatorisk for alle barna med familier å bo i kjelleren et halvt år hver, så de kan få være litt ekstra tett på barnebarna sine. Mange vil nok mene at de er mer enn heldige som bor i samme by som alle barnebarna..

Samuel André var tøffere enn toget i bursdagen, med mørkerød skjorte og slips! Han koste seg også verre med oppmerksomheten og med alle søskenbarna.

Mamma og Samuel kommer til Norge den 20. februar, og vi blir til 5. mars. (Jada, vi tar med babyen i magen også, det er jo ikke så lett for far å passe den helt alene!) Det var faktisk helt tilfeldig at vi valgte å komme til vinterferien, men det passer jo veldig bra sånn, og vi håper vi får treffe mange venner!

Endelig

For første gang siden Samuel André begynte å krabbe har Mamma klart å ta et bilde av ham hvor han ikke kommer farende i full fart for å se på kameraet. Det har vært en lang og hard kamp, og den er nok ikke forbi ennå..

Mamma nådde å ta tre bilder (etter å ha brukt lang tid på å finne fram kamera, tenne det og gjøre det klart mest mulig lydløst så Samuel ikke skulle opdage det), før Samuel plutselig kikket opp, ropte "HEI!" og kom løpende bort.. Og den eneste grunnen til at det gikk denne gang var at han nettop har fått noe nytt leketøy som han var veldig interessert i akkurat da. Puttekasse er nemlig bare spennende!!

I går var Samuel hos ørelege for å få sjekket ørene etter at trommehinnen sprakk da han hadde ørebetennelse. Han har ikke betennelse nå, men han har en del væske bak trommehinnene, og har fått nesedråper som skal tas morgen og kveld. Det er ikke noe gøy, men Mamma og Far håper at det hjelper!

Dekker bordet

Nå har Samuel André fått en ny oppgave her i huset. Han er med og dekker bordet! Det vil si at det er ikke så ofte at han setter tallerkner og glass og sånt på, for Mamma og Far vil gjerne beholde det vi har helt.. Men han er blitt veldig flink til å bære ting fra kjøleskapet og sette dem på bordet (eller benken, hvis det er det vi sier). Mamma fikk tanken om at han kanskje var klar for den oppgaven en av (de mange) gangene han var kjempesur fordi han ikke fikk lov til å gå i kjøleskapet. Det viste seg å være en stor suksess, og han har fått et mye bedre forhold til kjøleskapet nå, selv om vi endelig har funnet en låsemekanisme som fungerer til vårt kjøleskap. Mamma og Far trodde at han ville bli veldig frustrert når han ikke lenger kunne åpne det selv, men han har ikke reagert nevneverdig på det.

Samuel er altså så fornøyd med borddekkingsoppgaven at han utfører den tidt og ofte utenom måltidene også. Her har han funnet frem noen fine plastboller og plassert dem pent på bordet..

Lillesøster?

På mandag var Mamma og Far på ultralyd for å se om babyen i magen har det godt. Det ser det ut til at den har, i hvert fall er alle organer på plass og ser ut til å fungere. Det øverste bildet er nesten likt det vi har fra forrige gang, men man kan godt se at kroppens proporsjoner liger litt mer sånn som de skal være på en nyfødt baby. Babyen ser ut til å like å ligge med nesen godt plantet i morkaken. Det gjorde den også mange ganger sist vi var til ultralyd. Hver gang den tok en pause fra hopperiet, så boret den nesen godt inn i morkaken og lå helt stille i noen sekunder. Men denne gangen hadde babyen hikke, så den var faktisk aldri helt stille..

Her holder den visst på å øve seg på å stupe kråke... (Den tykke, hvite streken er ryggsøylen, og hodet er til høyre.) Man kan ikke se armer på noen av disse bildene, men de er der altså begge to, og viftet omkring som de skulle, så det er altså ikke en armeløs baby vi får! Man kan heller ikke se noen penis på bildene, og det er nok fordi at hun ikke har en... Jordmoren kunne i hvert fall ikke se noen, så hun sa at hun var 95% sikker på at det er ei jente. Mamma og Far håper på at det er 100% jente eller 100% gutt, og så er det ikke så farlig om det er det ene eller det andre.

Lekestue

Her er det første Samuel André har laget selv og tatt med hjem!

Samuel og Mamma har nemlig begynt i lekestue, eller en lekegruppe, hvor barn i følge med en voksen kan komme og møte andre barn, og leke, ha aktiviteter, synge, høre bibelhistorier og spise sammen. Det er i en menighet noen kilometer herfra, så vi sykler, og det er faktisk litt deilig å bli tvunget til det en gang i uka.

(Samuel syns det er mye gøyere å sitte i sykkeltilhengeren nå enn han gjorde i vår. Det eneste problemet er at han sliter litt med å holde seg våken hele veien hjem, og det kan jo være vanskelig å sovne i hjemme i vogna når man nettop har sovet litt!)

Sist gang var tema Peters fiskefangst, så da laget Samuel og de andre barna fisker. De andre barna var veldig ivrige og stappet papir til den store gullmedalje, men Samuel syns det var minst like interessant å se på de andre barna som å stappe fisken, så hans ble litt tynn.. Men Mamma og Far (og Samuel) syns den er veldig fin!

Farmor vant!

Den store "Hva skjer på dette bildet" -konkurransen er over, og vinneren er Farmor, med forslaget : "Jeg tror, at mamma laver pandekage af hvidt mel, som hun gør selvlysende, vender den i luften og så lander den på Samuels hoved." Om hun vant pga. sannferdighet eller kreativitet skal være usagt.. Slikkepinne blir avlevert ved første og beste anledning!
Komitéen vil også meddele at det var en knepen seier, og takker alle deltagere for insatsen!
(Hvem er deltager nr 5, og hva betyr Saerdna?)

På besøk hos Emma

Nå er vi på besøk hos Emma. Faren hennes studerte sammen med Far, og nå er han prest i en kirke et par timer fra Randers. Det er førstegang vi besøker dem etter at de flyttet. Det er utrolig koselig, så vi må nok ikke vente like lenge til neste gang. Emma er bare 10 måneder gammel, men hun er like stor som Samuel André likevel, og de syns det er veldig hyggelig å leke sammen, spesielt med musikkinstrumentene!

Den skal tidlig krøkes...

Samuel André er veldig fornøyd med at han nå får lov til å gjøre sånn med musen som Mamma og Far pleier. Han er faktisk veldig dyktig også; Mange ganger gjør han ting med noen programmer som ikke engang Far visste gikk an å gjøre. Det er spesielt når han får lov til å trykke på tastaturet i tillegg til musen at det skjer morsomme ting. Samuel er også veldig glad i å se på bilder på PCen. Vi har bildene våre som skjermbeskytter, så når den står urørt en stund, kommer bildene fram, og da er det ikke så sjelden at Samuel står foran PCen og kommenterer bildene. Høylydt! Av en eller annen merkelig grunn er han aller mest fornøyd når det kommer bilder av ham selv..

I dag var Samuel, Mamma og Farmor på tur i Doktorparken. Der var det mange spennende fugler i bur, lang sklie og mange ender og måker i dammen. Det var en gutt som også gjerne ville ha vært i dammen i stedet for på bredden, men heldigvis holdt Mamma eller Farmor godt tak i ham hele tiden, så han slapp å inne ut hvorfor han ikke skulle ut i vannet..

Her er ukas konkurranse: Hva skjer på dette bildet? Svar avlegges som comment innen søndag 21/1, og ritig svar, eller det mest kreative forslagert belønnes med en slikkepinne!

Litt av hvert..

I går hadde vi fetter Anton, tante Sara og onkel Niels på ettermiddagskaffe. De ble veldig glade da de så at Mamma var i ferd med å helle krem på en kake da de kom, og tilsvarende skuffet da de fikk vite at kaken ikke var til dem, men til cellegruppen som vi skulle ha i dag... Heldigvis ble de glade igjen da Mamma laget vafler til dem :-) Samuel André var også veldig glad for å få vafler med brunost på. Nam!Samuel og Anton leker ikke så mye sammen ennå, mest ved siden av hverandre (og gjerne med det den andre til enhver tid har), men de likte godt å være i "huset" under skrivebordet sammen.. ... I hvert fall stort sett..
I dag hadde vi som sagt cellegruppa på besøk, og det var veldig koselig. Gruppa vår består av fire familier med til sammen åtte barn i alderen to mnd til åtte (8) år. Vi møtes en gang i måneden med alle sammen, og så møtes kvinnene og mennene for seg en gang i måneden. Her er et bilde av Elias (Oliver), enken i Sarepta (Max) og hennes sønn (gjett hvem det er?!) fra dagens familie-undervisning.

Første ørebetennelse..

Her kan man se grunnen til at bloggen vår ikke har blitt oppdatert på en stund:

Mamma har nemlig tilbrakt en god del av tiden sin siden onsdag på denne måten.. Altså både dag og natt.. Og når Samuel André inn i mellom har sovet litt eller vært hos Far eller pigg nok til å leke, så har ikke Mamma orket å skrive blogg.. Heldigvis begynner det å bli bedre. Det gikk hull på den ene trommehinnen på lørdag, og det hjalp godt (helt til Samuel hadde ligget flatt og sovet noen timer..), og i dag var første feberfrie dag. Samuel liker faktisk penicillinen ganske godt, så vi slipper heldigvis å krangle med ham om den saken. (Man skal bare huske på å gi den før han er blitt helt mett.)

Dagene før onsdag fløy også av sted. Vi kom hjem fra Norge på lørdag kl 11, etter en vuggende natt hvor Samuel kastet opp 6 ganger og Mamma 1; og kl 15 var det Tinggaards-jul (ja, og så måtte vi jo få kjøpt noen presanger innimellom der..) Søndag var det nyttårsaften, og mandag skulle vi altså bare slappe av!! Tirsdag var Far på jobb, og både Samuel og Mamma sov til kl 09:30 (!), så Mamma nådde bare å bytte noen gaver og trene litt, så var den dagen over. Og ondsdag morgen var Samuel altså syk.. Det var faktisk ganske hyggelig i starten, for det er ikke så ofte at Mamma og Far får oppleve den nytelsen det er å ha Samuel lenge på fanget. Men nå er det altså deilig at han begynner å leke litt selv også!

From all (4) of us..

..to all of you!

Her er årets julehilsen fra oss! Vi drar til Norge på tirsdag, så i år er det Mamma sin tur til å synes det blir ordentelig jul! Julaften skal feires med Mormor, tante Anne Liv, Hilde Marie og Bjørn Erik, og så kommer vi jo selvfølgelig også til å treffe resten av familien i området andre dager i julen.

Vi kommer hjem igjen den 30. desember. Nyttårsaften skal vi feire på Fars arbeide (Shalom - rehabiliteringssenter for narkomane), sammen med den ene brukeren som kommer til å være der.

Hilsen Jofrid Lovise, Peter, Samuel André og Forundringspakken!

(Sistnevnte var tilstede da bildet ble tatt, men viser ikke så godt ennå..)

Første klipp og mini-jul

Mamma begynte å syns at Samuel André hadde alt for langt og masse babyhår nå, så i dag var det den store klippedagen. (Kanskje noen er enig i at det begynte å bli på tide?)

Hun plasserte Samuel og Pappa på hver sin stol på badet. Først klippet hun Far litt så Samuel kunne se hva det gikk ut på , og så kom maskinen over på hans hode. Først var han veldig nysgjerrig og prøvde å snu seg for å se, men så satt han faktisk mer eller mindre stille til Mamma var nesten ferdig. Da tok Far badekaret fram, og hårklipping ble plutselig meget uinteressant.. Men vi fikk da gjort oss ferdige på et vis, og Samuel fikk bade, så alle var enige om at det hadde vært en fin klipping.Her er resultatet! Mamma og Far syns han ble kjempefin og at han ser mye eldre ut. Han har jo til og med fått bart!! ...Eller så er det bare ristoppen som har spredd seg litt.. I ettermiddag hadde vi nemlig en liten mini-jul. Videokameraet som Mamma og Far gir hverandre i år er lettest å frakte til Norge i utpakket tilstand. (Og så er det praktisk at det er oppladet og klart til bruk til julaften.) Dessuten fant vi også ut at det er litt unødvendig å drasse på Samuels gave fram og tilbake. Vi hadde en veldig hyggelig ettermiddag sammen, med te og småkaker først (derav barten på forrige bilde..), så hjalp Samuel Mamma og far å pakke opp deres gaver, og så fikk han sin egen. Den må sies å være en fulltreffer!

Samuel lekte masse med Jonas sitt kassaapparat da vi var der i oktober, så det var da Mamma fikk idéen. Det var utrolig gøy å se hvor mye Samuel har utviklet seg i løpet av de ukene som har gått! Finmotorikken er veldig utbedret, og han hadde mye større forståelse for sammenhengen for eksempel mellom mynten i hullet og knappen under. Han satt og lekte med det først sammen mad Far og så alene i minst en halv time i trekk. (Det kan jo også nevnes at Mamma koste seg med videokameraet og bruksanvisningen i et på timer i trekk..)

Mat på gulvet!

Når Mamma har vodnt i ryggen må vi finne på noen lure løsninger av og til. En av dem var at Mamma skulle ligge og gi Samuel mat, så Far skulle slippe å gjøre alt med ham hele dagen. Mamma tok en kjøkkenstol og la den ned og festet Samuels ekstrastol på den. Samuel André syntes det var en ganske festlig opplevelse. Det var ganske spenende å ha en sånn liten stol som han kunne sette seg i og reise seg fra selv!

Mamma er for øvrig bedre i ryggen, og kan nesten fungere normalt nå. Hun svømte i går, og det gjorde virkelig en stor forskjell i flere timer etterpå.

Hoppende baby!

I dag har Mamma og Far vært på ultralyd og sett på babyen! Den hoppet og spratt og lever i beste velgående, ja vi tror faktisk at den er like aktiv som Samuel André! (Det kan bli travelt for Mamma og Far, men det er jo fint at den lille kan holde føgle med storebror..) Mamma hadde vært litt bekymret for om alt var som det skulle være, så det var skikkelig deilig å se at det var det!

Samuel var hjemme sammen med Farfar mens Mamma og Far var vekke. De hygget seg visst veldig sammen, og Farfar syns vi kom alt for tidlig hjem igjen, for han hadde jo ikke nådd verken å gi Samuel mat eller å skifte bleie.. Så det fikk han gjore før han dro hjem..

Julepynt

Nå har vi endelig fått trådløs forbindelse, så skrivebordet er blitt flyttet og CD-skapet er kommet på plass og reolen kan bli brukt til pynt i stedet for oppbevaring. Og Mamma hadde akkurat kommet i passe (jule)pyntehumør. (I Danmark pynter man nemlig ikke til advent, men julepynten kommer fram omkring 1. desember.) Men så fikk Mamma vondt i ryggen igjen, så de siste par dagene har hun stort sett tibragt liggende, og da får man ikke gjort så mye.. Men hun nådde da å få ordnet det meste av kalenderen og satt en adventsstjerne på plass i vinduet, og så snart hun blir litt bedre, så kommer det nok til å skje litt mer!

Her er kalenderen.. Vi har gjort det sånn at Samuel får gave annenhver dag, og så deler Mamma og Far på de andre dagene.

Og her er en gutt som har fått sin aller første kalendergave. Den slo virkelig an!!

Og her er adventsstjernen, hvis noen var i tvil..

Sjokolademousse og kameraflørt

Mamma og Samuel André passet fetter Anton i går mens tante Sara var hos kiropraktoren. Etterpå kom både tante Sara og onkel Niels hit, og så spiste vi middag sammen. Til dessert hadde vi sjololademousse, som spesielt Anton satte stor pris på. Han ble så deilig sjokoladebrun at Mamma måtte løpe og hente kameraet. Da hun tok bilder av Anton var det en annen liten gutt som sa klart i fra om at han også ville bli tatt bilde av!

Og som man kan se ble han veldig glad da Mamma gjorde det! Både Mamma og tante Sara la godt merke til at Samuel var veldig bevisst på at Mamma tok bilde, så Mamma tenkte at hun fikk prøve en gang til. Så gutten fant fram sitt beste poseringssmil:



Hmm.. Akkurat som om øynene ikke helt hang med på det munnen prøvde på..?
Mamma lo så mye da hun så resultatet at Samuel også måtte le. Det kom det i hvert fall et godt bilde ut av!


Siden dette bildet var litt uklart, setter vi også inn et fra i dag, som en slags bonus. Her tuller Samuel med Pappa.

Gutt for sin hatt!

Her er noen bilder fra en helt alminnelig mandags morgen. Samuel André spiser grøt i pysjen, og vi finner på litt av hvert for at han skal kose seg.. Det pleier ikke å være særlig vanskelig å finne på noe som slår an om morgenen, for da er han som regel i godt humør. Kvelden er en helt annen historie..

Etter grøten er det frukt som står for tur. I dag var det mandarin på menyen, og de har, i følge Samuel, en stor feil:

De tar alt for fort slutt!! Men skallet hører jo også til mandarinen, så det er best å sjekke én gang til om det kanskje smaker godt selv om Mamma sier æsj..

Nei! Det var æsj denne gangen også!

Storebror!

Samuel André sier hallo til lillesøster/-bror som har tenkt å komme ut til oss ca 15. juni.

Syk gutt

I natt kastet Samuel André opp 9-10 ganger mellom kl 22:45 og 04:30.. Det er vel det man kan kalle en hard natt, både for barn og foreldre.. Nå i dag har det gått over til diaré, og det er jo for så vidt litt bedre. Det er forresten ikke sikkert at Far er enig i det, for det var nemlig han som måtte skifte bleie etter den første eksplosjonen, og det var en ordentelig stinkbombe som rant ut over alt... Mamma har foreløbig satt over 4 maskiner med tøy og sengetøy, kluter og håndklær (i tillegg til den i natt..), og det kommer i hvert fall til å bli en til før kvelden kommer. Godt vi har tørketrommel! Nå er alle sammen trøtte, men bortsett fra det har vi det i grunnen fint. Samuel er jo en helt av dimensjoner, så han gråt nesten ikke i hele natt, og i de periodene som han ikke har vondt i magen, er han superblid! Han var for øvrig veldig fornøyd da han fant ut at han kunne komme seg opp i skuffen! Probelmet er bare å komme ut av den igjen uten at det skal gå på liv og lemmer løs..

Pekefinger!

Se! Her er en gutt som tror han kan få alt han peker på!

Samuel André har nådd et nytt stadie i kommunikasjon. Han har skjønt at hvis han stirrer på en ting samtidig med at han peker og lager lyd, så skjønner Mamma og Far at han gjerne vil ha den tingen. Noen ganger er det bare gøy å prøve, og da blir han fornøyd nesten uansett hva han får av det som står på bordet. Andre ganger er det noe helt bestemt han er ute etter, og da blir det enten deilig latter (hvis han får det) eller snørr og tårer og HØYLYDTE protester (hvis vi sier nei). Gutten har helt klart temperament, det er det ingen tvil om! Denne situasjonen finner sted ved hvert eneste måltid, og der hvor han før var fornøyd med å leke med en ting gjennom et helt måltid, er det noen ganger sånn at han knapt kikker på tingen han har fått før han vil ha en ny. Som et hvert annet normalt barn har han selvfølgelig også begynt å peke på ting for å få vite hva de heter. Han prøver ikke så ofte å si det selv, men han har prøvd noen forskjellige versjoner av "lys", og så sa han begeistret "Bia!" en gang han så en bil med 96 hjul på TV.

Samuel var hos legen på torsdag og ble stukket i låret. Han sendte legen et skummelt blikk, men han kom ellers ikke med trusler av noe slag. Han skrek ikke mer enn ca 4 sekunder, så Mamma og Far syns han var veldig flink!

Flytur med Far!

 

Samuel André og Far har fått ny hobby! Hvis Samuel er litt lei av ting, så putter Far ham oppi en eller annen kasse, og så løper de omkring i leiligheten. Det dårlige humøret er som blåst bort på et øyeblikk!

Trippel bursdagsfeiring

Far var allerede reist tilbake til Dk på Samuel André sin bursdag, men heldigvis skulle vi jo ha bursdagsfest sammen med Anton og Andrea, så han fikk være med å feire ham da. Det var stor ståhei og mange gaver og veldig gøy! Samuel var veldig kul i rosa skjorte og slips, men det er ikke så lett å få tatt et godt blide av den karen, så aktiv som han er.. De eneste gangene han satt stille var når han spiste, og da hadde han jo stor smekke på!

Her er bilde av fødselarene som spiser kake selv med varierende teknikk og apetitt.. Gøy var det i alle fall!