140 hvite flekker..

I dag tidlig talte Mamma vannkopper mens hun duppet hvisvask på dem. Hun kom til 140.. Så nå må alle isbjørnene virkelig passe seg! Mens hun kledte på Samuel André fant hun fire stykker til som hun hadde oversett, og så har det kommet flere nye i løpet av dagen. Det tar sin tid å duppe på alle sammen, så vi konsentrerer oss om de største og de i bleieregionen. Samuel syns ikke det er kjempegøy, men han aksepterer det og finner noe å leke med imens. Det tar virkelig sin tid å stelle ham nå! Heldigvis er feberen over, så han trenger ikke verken å måle temperaturen eller å få stikkpiller. Vi er ferdige med den forhåpentlig siste omgangen med nesedråper (han var helt fin i ørene da vi var til kontroll sist), og fotsopp-salven skal bare brukes én uke om gangen, fant Mamma nettop ut, så den har vi også pause fra. Vi gleder oss til stellet igjen består av å skifte bleie og pusse tenner!

Prikken i badekaret

Hm.. Dette bildet taler vel for seg selv..? Og flere prikker er på vei!

Men vann er gøy, uansett utslett!

Så man kan da godt smile selv om man har vannkopper! Vi bruker hvitvask på vannkoppene for å dempe kløen, og det tar lenger tid for hver gang. Snart har han så mange hvite flekker at han er ferdig kamuflert til å gå på isbjørnjakt!

Vannkopper

Ja, så var det Samuel André sin tur.. Det er ikke godt å si hvor han har blitt smittet hen, for ca alle barna i kirken har (hatt) vannkopper, og både Camille, Andrea og Alberte hadde det like etter at vi kom hjem fra Norge. Hilde Marie hadde det da vi var i Norge, men nå har det gått så lang tid at det er lite sannsynlig at der er derfra. Samuel har (foreløbig?) bare 4 blemmer, og vi håper jo at det ikke blir så mange flere, men han tar det igjen med feber! Han fikk feber lørdag ettermiddag, og har hatt det siden (38,5 - 39,6). I går var han sånn noenlunde fornøyd likevel, han lekte en del og skulle bare bort og sitte på fanget litt av og til, men i dag (og i natt) har han tilbragt de fleste våkne timer (og noen sovende minutter) på magen til Mamma.. De første vannkoppene ble oppdaget i dag tidlig.
Men heldigvis finnes det noen lyspungter selv når man er syk!



Samuel har bestemt seg for at sjokoladen smaker mye bedre enn isen..



For isen er nemlig alt for kald! Han har prøvd å blåse på den noen ganger, men det hjelper ikke - ikke nok til at han vil spise isen, i alle fall!

Obs, obs!

Nå har det kommet to nye poster på Mammas blogg!
(http://jofpro.blogspot.com/)

17 måneder!

I dag er Samuel André 17 måneder. Og om bare tre måneder mer er han storebror! Det er nesten litt utrolig... Han forstår jo ikke så mye av det, men han er veldig optatt av babyer for tiden, så det lover jo godt. Naboene våre har nettop fått ei lita jente, så det er jo gøy at han kan se en helt liten baby også, selv om hun jo når å bli kjempestor til Samuels baby kommer. De andre naboenes jente er snart 5 måneder, så foreldrene hennes gleder seg veldig til det blir sommer og hun kan bade sammen med Samuel i plaskebassenget. Begge to har nevnt det flere ganger, så Mamma tror at det må ha gjort stort inntrykk på dem å se Samuel bade sist sommer..

Samuel er nettop ferdig med sin andre penicilinkur. Det var ørebetennelse igjen, men denne gangen var Mamma litt raskere til å få legetime, så vi fikk kun én søvnløs natt. Heldigvis at de lager penicilin som smaker så godt! Og når man i tillegg kan få den i sånn spennende sprøyte, så blir jo medisinen dagens høydepunkt!





Her er åtte av de ti elevene i Mammas klasse. Det er ikke nødvendigvis fordi de er så glade i hverandre at de sitter så tett. Det er nemlig bare én madrass på gulvet, og den er veldig populær!

Barnehage

I dag har Samuel André begynt i barnehage! Han syns det var veldig gøy, og det var helt i orden at Mamma gikk, selv om vi bare hadde vært der i 10 min. Han aldri hadde vært der før og han hadde aldri sett noen av de andre som var der bortsett fra en voksen og ett barn. Det eneste som var litt dumt, var at de andre barna var så store at de kunne sitte på små stoler, mens Samuel er så liten at han måtte sitte på stor stol ved det store bordet helt alene. Ikke så lett å forstå sånt!

Nå er det sikkert noen som lurer på om de har sovet i timen siden de ikke visste at Samuel skulle begynne i barnehage. Men bare slapp av, vi har ikke sagt det til så mange, så du har sikkert ikke hørt det før. Det har seg sånn at Mamma skal hjelpe til to dager i uken med skolebarna på familie-DTSen på Sjellebro (UiO-basen som ligger 15 min herfra). Dermed får Samuel gå i barnehagen der ute de to dagene. Skolebarna har fått arbeidsplaner med fra deres vanlige skoler, så Mamma og de andre "lærerne" skal hjelpe dem hvis det er noe de ikke får til. Og så skal vi undervise en veldig light versjon av det som foreldrene deres får på DTSen, og ha dans og drama og masse kreativt med dem. Mamma syns det har vært en god start, og gleder seg til fortsettelsen.

Fastelavenssøndag

I dag er det fastelaven, og siden vi hadde familiegudstjeneste ble det behørig markert i kirken. Samuel André ikledte seg sin hemmelige identitet som super(sjarmerende)-katt, og Mamma var en sommerfugl for å vise at Gud er kreativ og har skapt mye fint.

Under gudstjenesten kunne de barna som ville komme og bli malet i ansiktet, som sommerfugl, blomst, soldat eller tiger, og Mamma malte alle sommerfuglene. Mamma var litt spent på hvordan Samuel ville reagere, men han syns visst at både Mamma og alle de andre som hadde maling var kjempemorsomme, og han lo også hver gang han så seg selv i speilet..

I ettermiddag feiret vi bursdagen til tante Camilla hos Farmor og Farfar. Der var det ennå en katt (Anton)..

..en blomsterpike (Camille)..

..en søt leopard (Alberte)..

..og ei veldig søt jente (Andrea)!

Selv om alle disse festdeltakerne var veldig søte og sjarmerende, så var de flinke til å vise at de begynner å bli selvstendige individer som har en egen vilje, samtidig som at de gjerne vil prøve alt det som andre ser ut til å ha det gøy med. Det resulterte i en til tider ganske underholdende ettermiddag - i alle fall for de voksne... Barna hadde det heldigvis også gøy av og til, men da selskapet var over, var visst både store og små klare for en pause!

Mer enn 1000 ord..

Samuel André og Mamma var hos Farmor og Farfar i dag. Der var også Camille og Andrea. Samuel syns det var kjempegøu å ha noen å leke med, men han har visst litt å lære om hvordan man skaffer seg venner...

Samuel leker fint med en bil...

Så finner han plutselig ut at Andrea holder på å like med noe som sikkert er mye mer interessant..

De neste to bildene taler vel for seg selv..

Og så det triumferende ansiktet! Han er jo en BØLLE! ...eller en helt normal ettåring...

Jammen godt for Andrea at Farmor er så flink til å trøste!

Nå er det HELT slutt på freden!

Nå har Samuel André virkelig begynt å forstå at hvis man vil opp og frem her i livet, er det bare å klatre.. Og han får det til også! Han er heldigvis ikke helt så flink som Andrea, som hopper opp i sofaen og ut av sengen og det som verre er, men han ligger ikke særlig langt etter. Heldigvis er han blitt litt bedre til å lye, så det går faktisk an at han står som på bildet og ikke ramponerer alle CDene når Mamma og Far passer på.

Vi har hatt en konkurranse om hvem som ser morsomst ut med rødt pannebånd.



Samuel ser som vanlig bare søt ut..



Så det er Mamma og Far som kjemper om tittelen. Vi vet ikke helt hvorfor, men Samuel syns tydeligvis ikke at det skulle tas bilde av Far... Så det ble visst uavgjort, i bokstaveligste forstand.

Mamma må forresten få lov til å fortelle om sin flinke gutt.. I en tidligere blogg ble det skrevet at Samuel ikke syns det er noe gøy med nesedråper. Men det ville Samuel ikke ha hengende over seg, så han begynte å kose seg med det i stedet. (Eller var det bare Far som er så flink til å gjøre ting gøye i stedet for dumme?) I hvert fall så ble det lettere og lettere å gi ham nesedråper i løpet av den uka han tok dem. Så hadde han en uke uten, og i dag fant Mamma dem fram igjen for å begynne en ny uke med. Med det samme Samuel så dem, begynte han å ake seg oppover på stellebordet for å legge seg klar med hodet ut over kanten, og der lå han og ventet til Mamma var klar med dråpetelleren. Han syns fremdeles at det er litt ekkelt akkurat når dråpene kommer inn i nesen, men han kjemper ikke imot, og det er bare kjempemorsomt når Mamma tar odet hans fram og tilbake etterpå for å fordele dråpene..

Katt i barnevogna

Den første natta Samuel André sin barnevogn sto i skuret vårt kom det en katt og sov i den.. Etter det har Mamma og far passet veldig godt på å ha myggnettingen på hver gang vi har sat den fra oss og hver gang Samuel skal sove, for vi syns ikke at katter og små babyer som kan bli allergiske og kvelte går så godt sammen. Men her en dag gikk det visst helt og aldeles galt, for Mamma fant plutselig en kjempestor katt i vogna!

Men det gjør jo ikke så mye når katten er så søt og heter Samuel!

Det var nemlig karneval i lekestuen, så Samuel måtte jo kle seg ut litt!
Han var helt klart den søteste katten Mamma og Far noen gang har sett, og han sjarmerte i hvert fall alle de andre voksne i lekestuen også. En fordel med å være katt (les: ikke ha tøfler og bukse på) er at man blir ekstra smidig, og det er kjempelett å både klatre opp på sklia, sette seg til rette og å skli ned.

I danmark pleier man å «slå katten af tønden» når det er fastelaven, og Samuel var kjempeflink når han bare fikk sett litt på de andre først. Men det var litt kjedelig å stå i kø, så han gjorde det ikke så mange ganger. Det var mer spennende å løpe rundt og rope høyt og å klatre i trappen...

På tur med Farmor

Farmor er sykmeldt for tiden, for det har vært litt for mye for henne å være klasse-forstander for en førsteklasse i høst. Vi syns det er litt trist for henne og veldig fint for oss! For det betyr jo at hun har anledning til for eksempel å komme og gå på tur med Samuel André midt på fomiddagen :-) Det gjorde hun på tirsdag. De var først på lekeplassen og undersøkte alt som var der, inkludert trapper og annet man kan klatre på. (Det var visst mest Samuel som undersøkte og Farmor som passet på at han ikke falt ned.) Og så gikk de på butikken og handlet for Mamma og sjarmerte alle i senk. (Samuel sjarmerte og Farmor passet på at han ikke falt ut av handlevognen.)

Samuel har plutselig begynt å interessere seg litt mer for bøker, og har til og med tid til å sitte litt (noen ganger til boken er helt ferdig!) på fanget. Det syns Mamma og far er veldig koselig!

Albertes 1-årsdag

På søndag feiret vi Albertes 1-årsdag, så nå er det ikke flere babyer i familien. (I hvert fall ikke før om en 4-5 mnd..) Alberte, tante Camilla og onkel Hans har nettop flyttet inn i kjelleren hos Farmor og Farfar, for de bodde i 5. etage, og det var de blitt skikkelig lei av. Selv om Alberte ikke er så stor, ble det litt for mye med henne og handlevarer og skittentøy/rent tøy osv. som skulle fraktes opp og ned alle trappene. De ser seg om etter et hus, men de har ikke lyst å forhaste seg, så da var det greit å kunne mellomlande litt på Svendborgvej. Farmor og Farfar har i hvert fall ikke noe mot det. Farfar snakker om å gjøre det obligatorisk for alle barna med familier å bo i kjelleren et halvt år hver, så de kan få være litt ekstra tett på barnebarna sine. Mange vil nok mene at de er mer enn heldige som bor i samme by som alle barnebarna..

Samuel André var tøffere enn toget i bursdagen, med mørkerød skjorte og slips! Han koste seg også verre med oppmerksomheten og med alle søskenbarna.

Mamma og Samuel kommer til Norge den 20. februar, og vi blir til 5. mars. (Jada, vi tar med babyen i magen også, det er jo ikke så lett for far å passe den helt alene!) Det var faktisk helt tilfeldig at vi valgte å komme til vinterferien, men det passer jo veldig bra sånn, og vi håper vi får treffe mange venner!

Endelig

For første gang siden Samuel André begynte å krabbe har Mamma klart å ta et bilde av ham hvor han ikke kommer farende i full fart for å se på kameraet. Det har vært en lang og hard kamp, og den er nok ikke forbi ennå..

Mamma nådde å ta tre bilder (etter å ha brukt lang tid på å finne fram kamera, tenne det og gjøre det klart mest mulig lydløst så Samuel ikke skulle opdage det), før Samuel plutselig kikket opp, ropte "HEI!" og kom løpende bort.. Og den eneste grunnen til at det gikk denne gang var at han nettop har fått noe nytt leketøy som han var veldig interessert i akkurat da. Puttekasse er nemlig bare spennende!!

I går var Samuel hos ørelege for å få sjekket ørene etter at trommehinnen sprakk da han hadde ørebetennelse. Han har ikke betennelse nå, men han har en del væske bak trommehinnene, og har fått nesedråper som skal tas morgen og kveld. Det er ikke noe gøy, men Mamma og Far håper at det hjelper!

Dekker bordet

Nå har Samuel André fått en ny oppgave her i huset. Han er med og dekker bordet! Det vil si at det er ikke så ofte at han setter tallerkner og glass og sånt på, for Mamma og Far vil gjerne beholde det vi har helt.. Men han er blitt veldig flink til å bære ting fra kjøleskapet og sette dem på bordet (eller benken, hvis det er det vi sier). Mamma fikk tanken om at han kanskje var klar for den oppgaven en av (de mange) gangene han var kjempesur fordi han ikke fikk lov til å gå i kjøleskapet. Det viste seg å være en stor suksess, og han har fått et mye bedre forhold til kjøleskapet nå, selv om vi endelig har funnet en låsemekanisme som fungerer til vårt kjøleskap. Mamma og Far trodde at han ville bli veldig frustrert når han ikke lenger kunne åpne det selv, men han har ikke reagert nevneverdig på det.

Samuel er altså så fornøyd med borddekkingsoppgaven at han utfører den tidt og ofte utenom måltidene også. Her har han funnet frem noen fine plastboller og plassert dem pent på bordet..

Lillesøster?

På mandag var Mamma og Far på ultralyd for å se om babyen i magen har det godt. Det ser det ut til at den har, i hvert fall er alle organer på plass og ser ut til å fungere. Det øverste bildet er nesten likt det vi har fra forrige gang, men man kan godt se at kroppens proporsjoner liger litt mer sånn som de skal være på en nyfødt baby. Babyen ser ut til å like å ligge med nesen godt plantet i morkaken. Det gjorde den også mange ganger sist vi var til ultralyd. Hver gang den tok en pause fra hopperiet, så boret den nesen godt inn i morkaken og lå helt stille i noen sekunder. Men denne gangen hadde babyen hikke, så den var faktisk aldri helt stille..

Her holder den visst på å øve seg på å stupe kråke... (Den tykke, hvite streken er ryggsøylen, og hodet er til høyre.) Man kan ikke se armer på noen av disse bildene, men de er der altså begge to, og viftet omkring som de skulle, så det er altså ikke en armeløs baby vi får! Man kan heller ikke se noen penis på bildene, og det er nok fordi at hun ikke har en... Jordmoren kunne i hvert fall ikke se noen, så hun sa at hun var 95% sikker på at det er ei jente. Mamma og Far håper på at det er 100% jente eller 100% gutt, og så er det ikke så farlig om det er det ene eller det andre.

Lekestue

Her er det første Samuel André har laget selv og tatt med hjem!

Samuel og Mamma har nemlig begynt i lekestue, eller en lekegruppe, hvor barn i følge med en voksen kan komme og møte andre barn, og leke, ha aktiviteter, synge, høre bibelhistorier og spise sammen. Det er i en menighet noen kilometer herfra, så vi sykler, og det er faktisk litt deilig å bli tvunget til det en gang i uka.

(Samuel syns det er mye gøyere å sitte i sykkeltilhengeren nå enn han gjorde i vår. Det eneste problemet er at han sliter litt med å holde seg våken hele veien hjem, og det kan jo være vanskelig å sovne i hjemme i vogna når man nettop har sovet litt!)

Sist gang var tema Peters fiskefangst, så da laget Samuel og de andre barna fisker. De andre barna var veldig ivrige og stappet papir til den store gullmedalje, men Samuel syns det var minst like interessant å se på de andre barna som å stappe fisken, så hans ble litt tynn.. Men Mamma og Far (og Samuel) syns den er veldig fin!

Farmor vant!

Den store "Hva skjer på dette bildet" -konkurransen er over, og vinneren er Farmor, med forslaget : "Jeg tror, at mamma laver pandekage af hvidt mel, som hun gør selvlysende, vender den i luften og så lander den på Samuels hoved." Om hun vant pga. sannferdighet eller kreativitet skal være usagt.. Slikkepinne blir avlevert ved første og beste anledning!
Komitéen vil også meddele at det var en knepen seier, og takker alle deltagere for insatsen!
(Hvem er deltager nr 5, og hva betyr Saerdna?)

På besøk hos Emma

Nå er vi på besøk hos Emma. Faren hennes studerte sammen med Far, og nå er han prest i en kirke et par timer fra Randers. Det er førstegang vi besøker dem etter at de flyttet. Det er utrolig koselig, så vi må nok ikke vente like lenge til neste gang. Emma er bare 10 måneder gammel, men hun er like stor som Samuel André likevel, og de syns det er veldig hyggelig å leke sammen, spesielt med musikkinstrumentene!

Den skal tidlig krøkes...

Samuel André er veldig fornøyd med at han nå får lov til å gjøre sånn med musen som Mamma og Far pleier. Han er faktisk veldig dyktig også; Mange ganger gjør han ting med noen programmer som ikke engang Far visste gikk an å gjøre. Det er spesielt når han får lov til å trykke på tastaturet i tillegg til musen at det skjer morsomme ting. Samuel er også veldig glad i å se på bilder på PCen. Vi har bildene våre som skjermbeskytter, så når den står urørt en stund, kommer bildene fram, og da er det ikke så sjelden at Samuel står foran PCen og kommenterer bildene. Høylydt! Av en eller annen merkelig grunn er han aller mest fornøyd når det kommer bilder av ham selv..

I dag var Samuel, Mamma og Farmor på tur i Doktorparken. Der var det mange spennende fugler i bur, lang sklie og mange ender og måker i dammen. Det var en gutt som også gjerne ville ha vært i dammen i stedet for på bredden, men heldigvis holdt Mamma eller Farmor godt tak i ham hele tiden, så han slapp å inne ut hvorfor han ikke skulle ut i vannet..

Her er ukas konkurranse: Hva skjer på dette bildet? Svar avlegges som comment innen søndag 21/1, og ritig svar, eller det mest kreative forslagert belønnes med en slikkepinne!

Litt av hvert..

I går hadde vi fetter Anton, tante Sara og onkel Niels på ettermiddagskaffe. De ble veldig glade da de så at Mamma var i ferd med å helle krem på en kake da de kom, og tilsvarende skuffet da de fikk vite at kaken ikke var til dem, men til cellegruppen som vi skulle ha i dag... Heldigvis ble de glade igjen da Mamma laget vafler til dem :-) Samuel André var også veldig glad for å få vafler med brunost på. Nam!Samuel og Anton leker ikke så mye sammen ennå, mest ved siden av hverandre (og gjerne med det den andre til enhver tid har), men de likte godt å være i "huset" under skrivebordet sammen.. ... I hvert fall stort sett..
I dag hadde vi som sagt cellegruppa på besøk, og det var veldig koselig. Gruppa vår består av fire familier med til sammen åtte barn i alderen to mnd til åtte (8) år. Vi møtes en gang i måneden med alle sammen, og så møtes kvinnene og mennene for seg en gang i måneden. Her er et bilde av Elias (Oliver), enken i Sarepta (Max) og hennes sønn (gjett hvem det er?!) fra dagens familie-undervisning.